USMINKET

Da jeg var tyve turte jeg ikke å gå ut uten sminke. Jeg hatet huden min for det den var verdt. Det virket som om det var evig ond sirkel i mitt forhold med huden min: Desto mer jeg hatet den den flere kviser dyrket den. Til tider så ansiktet mitt ut som pizza. Jeg visste ikke at det skulle ta meg nesten tyve år til for å tørre å gå ut sminkefri.
Første tiden var det utrolig skummelt. Jeg følte meg som et monster! Intet mindre. Det virket som om alle stirret på huden min og følte enten avsky eller synd i meg. Sakte, men sikkert fikk jeg bedre selvtillit. Det var bare å eksponere meg selv. Ingenting er bedre enn følelsen av friheten sminkefrie dager gir.
Nå går jeg uten sminke veldig ofte. Jeg bryr meg ikke hva de andre tror og tenker. Men jeg tror at jeg ser bra ut! Derfor velger jeg å smile når jeg hører fra venninner at jeg er fin. Derfor smiler jeg ekstra når HAN sier at han synes at jeg er finest usminket.
Bruker dere sminke i hverdagen?
signatur

 

En Pyse

pyse

 

Torsdagen og Haloween og en porsjon av Lenas datingsgrøsser. Denne historien er for god for å ikke bli dratt frem fra arkivet.

 

For en tiden siden chattet jeg med en fyr på Snap og samtalen gikk over til at han spurte om jeg ville ha noe gøy i kveld. Jeg spurte naivt og enkelt om han alltid foreslår noe slikt til helt ukjente kvinner? Isåfall så skulle jeg ønske at jeg traff en som er noenlunde selektiv og ikke ligger med de han ikke kjenner.

Derfor var det uaktuelt for min del å treffe vedkommende. Tilbake svarte kjekkasen at han ville aldri date meg allikevel siden jeg er psykisk syk og han tror at jeg har noe mer enn angst.

Da jeg spurte om bakgrunnen for konklusjonene hans, svarte han at han ble skremt av vloggen min da øynene mine holder på å poppe ut på mine videoer. Han fant til og med et bilde på nettet som skulle bevise at slike øyne har folk med manisk depresjon.

 

pyse

 

Altså, jeg forstår at noen synes at noe er feil på videoene mine, men hvor lite sosial kompetanse skal en ha for å si noe slik til ei dame du tenkte å ligge med? Hvis hun er så skummel og du mistenker at hun er psykotisk, hva er vits å foreslå henne å treffes for et ligg?

Hvem er syk av oss to mon tro?

 

Feir med måte ikveld folkens!

Klem fra Heksa deres,

signatur

SEXY KANIN OG VÅR HALLOWEEN MIDDAG

kanin
Siden vi skal ferie Halloween ute imorra, valgte vi å kjøre på med Halloween middag i helga. Vi fikset superenkel meny, noe jeg deler med dere. Disse rettene klarer du enkelt selv, samt sminke og outfit.
Hovedrett: «Avkuttet finger» 
Pølse med brød med dekorasjon av sennep og ketchup.
Dessert: «Skumle spøkelser» og «Glass muffins»
Bak vanlige vanilje muffins med ostekrem. Lag sukkerlake og hell den på bakepapir (pass på at den ikke blir for gyllen). Når sukkeret stivner knus det til små biter. Pynt muffins og bruk bringebær gelé som «blod»
Spøkelser kan males på marshmallow med spiselige tusjer (de tusjene fikk vi kjøpt på Coop OBS og de var svindyre, jeg ble svimmel ved kassen, 189kr, men ungen hadde glede av å tegne på marshmallows da).
Kanin Kostyme
Jeg brukte et superenkelt kostyme som du kan lage på under femten minutt. Bruke svarte eller hvite klær, så hårbøyle med ørene (kjøpt på HM for 30kr på salg). Make upen er enkel- sotede øyne og kanin fjes. Voila, kostymet er ferdig!
Har dere feiret Halloween i helga, eller skal feire imorra?

 

ER DET MUST HAVE MED ET HORETE KOSTYME TIL HALLOWEEN?

halloween
I går fikk jeg tilsendt en ikke-feministisk meme om utkledning til Halloween. Først kjente jeg at jeg ble provosert, men etterhvert satt jeg og tenkte om saken og kom til konklusjon om at slike gøyale dager som Halloween, som egentlig er ment som morro for barn, har blitt kraftig seksualiserte.
Hvorfor skal kvinner og unge jenter på liv og død seksualiseres? Hvorfor ble det must have med horete Halloween drakter? Det virker som om damene kjører konkurranse hvilken drakt blir mest utfordrende. Jeg har lagt ut en post om dette på Instagram i går og fikk flere kommentarer fra damer som ikke klarer å finne Halloween drakt som ikke er seksualiserte . Enkelte drakter er så åpne at det går ikke an å gå på knask eller knep uten å få både uvi og lungebetennelse. Det er da ikke greit i mine øyne.
Jeg slet litt med valg av drakter også. Til slutt måtte jeg konkludere at jeg vil se sexy ut uansett og gikk for en litt barnslig og søt hekse-drakt. Ikke drakter som er for tettsittende eller ser ut som kun strimler med klær.
Nå har jeg en litt åpen drakt, men vil bruke tykke strømper og genser under. For vi er nemlig i Norge og ikke i California.
Skal dere ha sexy eller ikke-sexy drakt til Halloween?

DE FIRE MEST IRRITERENDE FRASENE PÅ TINDER

Tinder
Noen ting liker jeg å få i første melding, noen ikke. Men det finnes fraser som får meg til å miste interesse i vedkommende en gang for alltid. Jeg vet ikke om det gjelder alle, men her er min liste.
Hei du
Jeg hater når folk er såpass uhøflige at de ikke gidder å se hva jeg heter engang. Det står jo navnet mitt i profilen! Ja, jeg vet at det er vanlig å si hei på denne måte i Norge, men dette er skikkelig turnoff for min del. Dersom jeg fortsetter samtale etterpå så blir jeg ikke så gira uansett. Så vis litt manerer og tiltal personen ved navn når du først snakker til en.
Hva jobber du med?
Dette høres ut som noe vanlig, men dette spørsmålet irriterer meg grønn. Jeg ser at de fleste på Tinder er opptatt av å plassere en på sosial stige og vurdere deretter. Dette er gørr kjedelig. Derfor foretrekker jeg at dette kommer opp naturlig i en samtale istedenfor at jeg skal føle meg som en kandidat på jobb intervju.
Har du lyst på noe random?
Det er turn off. Hører dere, gutter? Selv om jeg vil ha noe random så vil jeg ikke få det i første melding. Om du ikke gidder en gang å bruke tiden din for å finne ut en del om dame dere vurderer å ligge med, da vil jeg ikke ha noe med dere å gjøre. Jeg er ikke fans av kjønnssykdom og rundbrennere. Vær ordentlig og vis at du er interessert i person du vurderer å ha lett flørt med.
Teite og tørre vitser
Blæææh…tørre vitser, fleip eller fakta og sånn shit er veldig turn off. Det er ikke morsomt og ikke gøy og er ganske dumt og kjedelig. Vær saklig og hvis du vil imponere med humøristisk sans, så velg noe lett spøk.
Hva irriterer dere i Tinder meldinger?

DET FØLES SOM TORTUR Å MÅTTE SPISE BIFF HVER DAG!

kjøkkenet
Jeg installerte nylig en app. Det var på tide. På tide å få kontroll over eget matinntak. Jeg er undervektig og i det siste har jeg kjent kraftig på at det gikk på helsa løs. Det å være undervektig gir meg stadig lite energi, frysninger og nå på min alder risikerer jeg også tidlig overgangsalder om jeg ikke normaliserer vekta mi. Men det er da lettere sagt enn gjort. Jeg ble kraftig overrasket over at jeg egentlig får så lite kalorier i meg.
Det er noe man ikke legger merke til ellers. Hovedårsaken til dette er at jeg spiser mye grønnsaker og kalorifattig mat. Det er da greit, men ikke for ei som inderlig ønsker å gå opp i vekt. Derfor startet jeg egen etterforskning av kalori-rike måltider. Da fant jeg raskt ut t det var to retter som kunne gi meg mest med kalorier: biff (1200 kcal) og burger (1400 kcal).
Hvis burgere kan godt bli en del av hverdagen min, er det mye verre med biff. Saken er at jeg synes at biff er ganske “hard” mat. Det er vanskelig for meg å svelge biff hver bidige dag. Jeg bli fysisk uvel- Også er det ikke heldig med tanke på miljø og det at rødt kjøtt er en av risiko-faktorer knyttet til tarmkreft. Samtidig er det bra for min vekt og sikkert bra for blodprosenten min også. 
Så her kommer det et spørsmål: kan biff erstattes med noe like bra?
Spisert dere selv biff ofte?
Deres biff-sultne Heksa,
signatur

 

TIL SURE KJERRINGER SOM VIL GI JULING TIL BARNET MITT!

I går satt jeg og leste diverse grøssere i Nettavisen mens jeg sippet min morgen-te. En av artiklene vekket min oppsikt på grunn av grusomme fakta: To gutter på ca tolv år ble fysisk angrepet av en ung voksen mann. Tabben til guttene var det at de lekte “ring og spring”. Hvem av oss har ikke gjort det som unge?
Det at en psyko kunne angripe barn på grunn av en uskyldig lek, det har jeg ikke tenkt på. Men det er visst en mulighet i vårt syke moderne samfunn. Men det som ga meg mest frysninger på ryggen var faktum at folk i kommentarfeltet mente at ungene fortjente å bli angrepet og skadet. For det meste var det godt voksne folk. Her kom det frem babling om at “vi var godt oppdratt i sin tid”, “mora passet alltid på oss” og lignende bullshit. Jeg ble kraftig provosert av sure gamle gubber og kjerringer.
Nei, datteren min driver ikke med “ring på spring”. Hun sitter for det meste hjemme. Vet dere hvorfor? Fordi at hun er veldig redd. Gaten ble til et farlig sted og naboer er ikke trygge lenger.
Når dere, sure gamle folk, sier at ungen min får som fortjent om hun blir slått med balltre som straff for at hun ringte på døra, så er det nok på tide for dere å bestille seg et plass på psykiatrien?
Nei, dette er IKKE normalt når voksne skader barn fysisk. Gyllen regel for dere som blir irriterte av sånt så mye er å slå av ringeklokka om kveld og på ettermiddager. Det har jeg alltid gjort når ungen min var baby, og gjør nå fortsatt før vi legger oss. Da slipper vi å bli forstyrret på den måten. Så kjære sure gamle kjerringer i kommentarfeltet: Om dere vil gi juling til barna våre så husk at mest sannsynlig er det dem som betaler skatt og pleier dere på gamlehjem. Tenk litt med hodet over hva dere lærer unga med slik oppførsel.
What goes around comes around.

VIL JEG VITE AT MANNEN MIN VAR UTRO?

 

Fra arkivet

I dag kjørte jeg på sykehus for kontroll med minien, og hørte på radio. Der diskuterte to programledere om utroskap og kjærlighet. Spørsmålet var om man vil vite at kjæresten var utro eller ei. Dog ikke langvarig utro, men sånn tilfeldig sex på fest eller på reise. Noe som skjedde vet du.
Kvinnelige programlederen hevdet at hun vil gjerne vite og sparke vedkommende på døra om hun finner ut av det. Mannlig programlederen var mer liberal og mente at kanskje det å ikke vite er ikke så dumt. Siden det kan være noe som skjedde bare en gang, der og da. Dette har da ingenting med kjærlighet å gjøre!
Det som sjokkerer meg ofte er naivitet som mange kvinner sitter med. Med tanke på sine ektefeller, kjærester og samboere. Jeg er singel og jeg blir ofte kontaktet av menn i et forhold. Enten for vanlig nettflørt. Eller for noe mer. Personlig vil jeg ikke være en elskerinne, siden jeg opplevde utroskap selv og jeg vet hvor sterk det sårer. Men jeg er ikke naiv heller og jeg har ingen rosa briller når det kommer til menn og utroskap. Menn er mer utro enn du kan en gang tenke deg!

 

Jeg har flere mannlige venner og en del venninner som datet menn som var i et forhold. Jeg dømmer ingen for hver enkelte bør selv bestemme over sitt eget seksuelt liv.

Men de kvinnene som sitter og tror at mannen deres aldri kan bli utro, siden han er hele tiden på jobb eller på trening eller på en løpetur, så skal dere vite at menn har sex med andre på jobb, i skogen på løpetur og også på trening. Jeg vet dette hundre prosent sikkert!

 

Både fra det mine venner fortalte meg selv og fra egne erfaringer. Som ung og fattig student jobbet jeg som vaskehjelp og var vitne hele to ganger til at to gode kollegaer hadde date på kontoret med sjampanje og jordbær. jeg tror ikke de jobber med årsplan da. Nå går jeg ikke i detaljer for å ikke avsløre for mye og ikke skade for dem som vil evt lese dette. Tanken er klar. Man kan ikke forebygge utroskap. Man kan bare håpe og stole på at kjæresten er trofast.

Så for min del er svaret nei. Nei, jeg vil ikke vite om mannen min var utro. Såklart om det er ikke noe langtidsaffære som innebærer ekte forhold og følelser med på kjøpet. Om det er engangs greia som bare skjedde så håper jeg han er smart nok for å ikke fortelle dette. Samt ikke smitte meg med noe og ikke lage barn utenfor vårt forhold. Thats it. Nei, det betyr ikke at jeg er antifeministisk nå eller har lavt selvbilde, Jeg er bare ikke naiv. Vi er alle mennesker og alt kan skje. jeg kan faktisk forstå sånt mer enn at en mann går og kjøper seg sex.

Hva er deres mening som saken?

 

Deres utro-lojale Heksa,

signatur

 

NÅR EN KJEKK MANN STIRRER PÅ DEG PÅ EN RESTAURANT

svarer
I helga har jeg vært uvanlig aktiv. Jeg var ute ALLE dager, altså fredag, lørdag og søndag. På søndagen traff jeg ei koselig Instagram-venninne ute på byen. Mens vi satt og snakket, lo og kikket i menyen, la jeg merke til to kjekke menn som satt vis a vis oss. Eller ærligere sagt en av dem som var kjekk. Han stirret skikkelig på meg. Mens jeg satt der som en dumpapp og bare kikket tilbake.
Altså det er et problem jeg treffer på hver bidige gang. En kjekkas stirrer på meg og jeg blir til verdens mest sjenerte dame med superlav selvtillit! Jeg kunne jo smile tilbake og vise at jeg liker han! Men nope, jeg satt og stirret i menyen og bare kikket på han litt. Thats it. Ingenting mer.
Hva skjedde med oss? Hvorfor kan vi ikke flørte lenger og føre slik spill som gjør at det blir lett å bli kjent? Jeg føler at det var mye lettere før da jeg var noe yngre.
Hvordan kan man bli kjent med en som man liker ute i det offentlige rom? Kanskje jeg virkelig bruker for mye tid på nett og trenger å komme ut for å trene mine sosiale ferdigheter?
Var jeg ikke fin da?
Deres tanker? Hva burde jeg ha gjort i denne situasjon?
Deres småforelska Heksa,
signatur

 

HVORFOR BETYR TISSEN TIL BARNET DITT SÅ MYE?

Mandagslesing på Facebook sjokkerte meg dypt. Jeg fikk øye på artikkelen i KK som fortalte om en ung mor til tre gutter som kjente på stor sorg over å ikke ha fått en datter. Damen ble uvel av å se på vakre babyklær til jenter på butikken. Hun prøvde å bli gravid med jente for fjerde gang, fikk det til og nå kan endelig erklære at familien er komplett. Jeg mener at man skal få lov å være åpen uten å bli dømt. I dette tilfellet påpekte Ida at hun følte at hun ikke kunne dele det med noen. Fordi at det ikke er «lov» å ønske seg et barn av bestemt kjønn. Så nå prøver jeg å ikke dømme henne. Men allikevel sier jeg meg dypt uenig og sjokkert, siden jeg klarer ikke å forstå mødre som går rundt og ønsker seg barn av bestemt kjønn.
Om jeg skulle blitt gravid nå det eneste jeg skulle tenke på og ønske meg er at barnet skulle bli friskt (noe som er ingen selvfølge for veldig mange!) og at vi begge skulle klare seg gjennom graviditet og fødsel. Det siste som skulle bekymre meg er hvilken tiss barnet mitt skulle bli født med. Så lenge alt er bra med tissen og så er det ingen betydning hvordan den er: innover eller utover.
Ja, kanskje vi bør være litt bekymret om det blir slik statistisk sett at det er overvekt av barn av bestemt kjønn i landet vårt. Slik at det kan bli et samfunnsproblem på sikt. Men egentlig i vår moderne verden med grensene åpne så kan man alltid løse problemet med immigrasjon da.
Vi kjemper for likestilling og det at det bør bli et minimalt med skille mellom jenter og gutter. Så det å ha ei jente bør ikke bety at man skal bruke rosa sløyfer og pynte henne som ei dukke. Hvem vil man please da? Ungen eller seg selv?
Barna våre er ingen dukker, og jeg håper og tror at for de fleste av oss det å få barn betyr ikke å «leke» og «pynte», men også oppdra og bygge personlighet. Med minimale forskjeller og stereotyper. Det finnes gutter som liker rosa og kjoler, og det finnes jenter som hater prinsesser og pynt.
Så calm down bittelitt kjære gravide mammaer. Det viktigste av alt er at barnet ditt blir et bra mennesker. TISSEN til barnet ditt avgjør ikke hvilken menneske man blir. Amen.

 

Deres litt babysyke Heksa,

signatur