Hvor skal vi reise på ferie, om jeg har begynt å pakke, hvorfor kaller jeg meg selv for journalist . Jeg svarer på ukens spørsmål!

Her er søndagen og den vil bli noe travel, så jeg svarer på spørsmålene raskt. Det var igjen ikke mange, så ikke vær sjenert folkens, bare spør i vei! Jeg biter ikke (jeg lover, hehe)
Hvor skal dere på ferien?
Det vil jeg holde hemmelig inntil vi kan avsløre dette- jeg har skrevet innlegg om dette, så derfor blir det overraskelse for mine blogglesere.
Har du begynt å pakke?
Nope. men jeg skal starte i dag. Jeg lover!
Hvorfor kaller du deg selv for journalist?
Dette er fordi at jeg er blitt magasinjournalist i vår! Da jeg fullførte studie i regi av Journalistskolen. Så snart vil dere lese mine artikler i norske magasiner og kanskje noveller også.
Dette var dagens. Ha en fin søndag videre alle mine fine.
XOXO Tastaturheks

Det er derfor jeg liker ikke å dele mine planer med andre

Foto: RÅ Foto
Jeg har skrevet før at jeg er forsiktig med å rope ut planene mine før det ble alvor av dem. Det har jeg gjort før og mine erfaringer lærte meg at denne strategien var langt ifra lur. Så nå holder jeg alle mine planer, inkludert ferieplaner hemmelig inntil det blir sikkert at alt vil fungere. Det er flere grunn til at jeg tok slik valg, så her er mine resonnementer.
Jeg er redd for at planene mine ikke går i oppfyllelse dersom jeg forteller andre om dem:
Jo, jeg er overtroisk, men dette har lite med overtro å gjøre egentlig. Når man forteller for mye om planene sine er det mindre sjans for at det blir noe ut av dem. Dette er ren psykologi- hjernen vår skjønner ikke om planene er fullført eller bare fortalt om. Så den føles fullført da om man forteller først.
Jeg er skikkelig uheldig på reise og vil ikke fortelle om noe som det kanskje ikke blir noe utav
Det var flere ganger vi opplevde at reisen ikke gikk som planlagt eller ble avlyst. Derfor vil jeg helst ikke dele noe før reisen ble til virkelighet og vi fikk alt til liksom. Så det er lurt for min del å ikke fortelle alt for å ikke sitte der skuffet og ikke skuffe mine venner og lesere.
Planene som deles på forhånd gir mindre glede ved oppfylelse
Jeg er overbevist om at delt plan- delt glede. Så i etterkant blir det slik at man har allerede delt nyheten og kan ikke oppleve samme effekt og lykkeboost. Derfor foretrekker jeg å jobbe med planene og målene mine i all stillhet og så oppleve glede av å få resultat.
Liker dere å dele planene deres med andre? Eller holder dere alt for seg selv i likhet med meg?
XOXO Tastaturheks

 

“Du er for hårsår for å være en blogger!”

For noen dager siden ble jeg kraftig angrepet av en hissig dame i et kommentarfelt på en blogger gruppe på Facebook. Først leste hun kun overskriften på artikkelen min og kom med masse stygge kommentarer rettet personlig mot meg. Så ble hun hissig igjen i det jeg skrev artikkel om folk som leser kun overskrifter. Altså, damen forstod åpenbart ikke at det er MIN blogg og her kan jeg skrive det jeg absolutt vil uten å spørre henne om lov. Jeg anonymiserte henne i innlegget (dette skulle bare mangle, jeg gidder ikke å henge folk ut med fullt navn), men hun valgte selv å avsløre seg selv i kommentarfeltet og fortsatte sine angrep.
En av argumentene hennes var at jeg er “for sårbar” for å være en blogger. Altså ei dame som ikke klarer å lese overskrift uten å bli krenket, mener at jeg er for sårbar og hårsår.
Dette er utolig at siden jeg startet som blogger i 2013 fikk jeg sikkert et tusen kommentarer på hvorfor jeg ikke burde blogge og hvorfor jeg ikke passer som blogger. Kommentarene kom som regel fra de som selv ikke var noe særlig vellykkede bloggere, eller fra ikke-bloggere i det hele tatt.
Dette har jeg hørt:
– at jeg skriver som Google translate og kan ikke norsk
– at jeg er for hårsår
– at jeg har for lite kommentarer, noe som betyr at jeg er ikke vellykket som blogger og bare må slutte
– at jeg er for enkel
– at jeg er for gammel
– at jeg er for blond
– at jeg er for smart
You name it!
Men nå svarer jeg til de alle: Jeg har ingen planer om å slutte å blogge enda. Kanskje skjer det aldri! For blogger er ikke beskyttet tittel, og hvem som helst kan kalle seg selv for blogger. Så klapp igjen og fokuser på eget liv. Jeg tar gjerne imot meninger og kritikk, men angående vellykket blogging så tar jeg imot kritikk kun fra dem som gjør det bedre som meg. Altså, ikke dere.
 Thanks for nothing!
XOXO Tastaturheks

DETTE SPØRSMÅLET BØR DU ALDRI STILLE TIL EN KVINNE

Foto: Unsplash

 

Lørdagstanker fra arkivet..

Du vet at privatlivet til en annen person er hellig, og du prøver å unngå ubehagelige spørsmål, men allikevel skjer dette ofte. Det er advent og du er invitert til familiesammenkomst, der det alltid er ei kvinne i din slekt som er godt gift, med god økonomi og et tilsynelatende godt forhold. Men de har ikke barn. Så du klarer ikke la være, og du spør.

– Har dere planer om å få barn?

 

Hun svarer deg at de trives godt med hverandre, og at de vil se verden og reise, eller at de er ikke opptatte av barn. Hun smiler og drikker gløggen sin. Og du undrer deg over at noen kan klare seg i livet uten barn.

Men når hun kommer hjem går hun på badet. fjerner sminken og tar av seg sin fine kjole, og setter seg på kanten av sitt fancy badekar…. begynner hun å gråte.
Fordi hun har vært gravid flere ganger og mistet barnet.
Eller fordi legene sier til henne at det vil gå bra, men det går faktisk ikke bra.
Eller fordi mannen hennes er barnløs eller ikke har lyst på barn, og hun elsker han for mye til å gå fra han.

Du sitter og drikker kaffe med dine kollegaer og det finnes alltid ei som har bare ett barn. Så du spør.
– Hadde du aldri lyst på flere?

Hun svarer at neida, hun synes det er nok med ett barn og at det er et ork og hun er kjempefornøyd med alt. Du vil undre over dette og tenke at du aldri kunne klart deg uten søsken.

Hun smiler lett tilbake.

Men når hun kommer hjem vil hun gi klem til barnet sitt og så gå på badet og gråte.

Fordi hun hadde en tøff fødsel og legene anbefalte henne ikke å få flere.
Eller fordi hun var i en vanskelig situsjon og måtte velge abort, og nå angrer veldig på dette. Fordi hun savner hver dag å ha flere barn, men hun skilte seg og aldri fant en mann i sitt liv på nytt.

Du går en tur med ei venninne. For noen måneder siden har hun fått tvillinger som hun triller i vogna og hennes to andre små løper rundt i parken. Venninna di ser sliten ut og du legger merke til at  det er strevsomt for henne å holde styr med alle små.
Har dere fått nok barn nå? spør du spontant

Venninna di ler tilbake og sier at hun har lyst på mange flere. Du blir overrasket over at hun orker alt dette styret.

Hun kommer hjem og etter en lang og slitsom kveld med stell, gråt og bleier, vil hun gå på badet, og gråte mens hun står i dusjen.

Fordi hun er gravid på nytt og er redd for å si det til andre.
Fordi andre reagerer og sier at hun må finne sikker prevensjon.
Fordi prevensjonen sviktet henne igjen og abort er ikke aktuelt for henne.
Fordi hun var enebarn og ønsker en stor familie. Fordi hun ikke har sovet nok på flere år, men elsker barna sine over alt på jord.

Så husk dette, du har ikke noe med hvorfor ei kvinne har så mange barn som hun har, eller ikke har. Så vær så snill, la vær å spørre henne om dette…

 

 

Fire grunn for at din tenåring ikke gidder å snakke med deg

boks
Det å være mamma til en ungdom er ikke bare bare, og byr på en hel rekke av diverse utfordringer. For meg ligner denne perioden på trassalderen som vi passerte da min datter var tre år. Nå virker det som om den kom tilbake med ny styrke, bare i utvokst variant. Før kunne jeg få den enkle “mamma er dum”, mens nå kan det komme noe lignende, men mer reflektert “Mamma, du er så gammeldags!”. Verst av alt for min del er situasjoner når man prøver å få til en dialog, eller spør om hvordan det gikk på skolen i dag, men møter bare stillhet og synet av ungdommen som er mer opptatt av telefon tilbake, eller enkle “ja” og “nei”.
Hvorfor skjer dette?
Jeg bruker råd fra en amerikansk forfatter og psykolog Lisa Damur i denne artikkelen. Lisa har skrevet flere bøker om forhold mellom foreldre og barn. Hun skisserer fire hovedgrunn for at din og min tenåring kan være stille når man prøver å dra i gang en dypt og meningsfull samtale.
Frykt for din reaksjon
Barna våre kjenner oss bedre enn vi selv gjør det. For de har bodd med oss hver dag i hele sitt liv. Så om ungdommen din har kommet i trøbbel på skolen i dag og vet at din reaksjon blir slik “Jeg har sagt jo at det kommer til å skje!” eller noe lignende så velger hen som regel at det å tie er det beste alternativ.
Hvis det er tilfellet så kan du starte samtalen ved å spørre “Er du redd for at jeg skal preike til deg?”
Slik kan du avklare situasjonen og dempe frykt hos tenåringen din.
Frykt for konsekvenser
Ofte tenker ungdommer at det vil skje noe om de forteller for mye. For eksempel, de får ikke lommepenger eller mamma ikke slipper dattera ut med beste venninne om hun får vite at venninnen tok graviditetstest ol.
Det vi kan gjøre er å slutte å dømme ungdommene våre for hardt. Selv de mest fornuftige barn kan gjøre dumme ting av og til. Derfor er det bedre å spørre om dere kunne finne løsningen sammen i tilfellet noe dumt har skjedd.
Frykt for at mor forteller dette videre
Ofte forteller vi om barna våre til andre uten å tenke seg om (dette gjelder skriblerier på bloggen også!). Dette kan føre til at barna unnlater å fortelle noe til voksne i frykt for at de voksne vil fortelle dette videre, ringe politi, eller koble inn det offentlige om barna åpner seg opp.
Derfor er det viktig å sette grenser for at alt som blir fortalt forblir bare mellom oss. Om det blir nødvendig med å koble til andre, så vil det bli gjort i samråd med tenåringen din. Ikke uten samtykke og orientering om det som kommer til å skje
Frykt for at samtalen vil ikke løse situasjon
Noen tenåringer glemmer fort det som skjer på skolen, eller det som skjedde i dag og ser ikke nødvendighet i å snakke om dette igjen og igjen. Andre tenåringer har opplevd før at det hjelper ikke å snakke med voksne, så de føler seg sviktet og opparbeidet en slags mistro til foreldrene. De er gammeldagse og forstår ingenting allikevel.
Dette kan løses ved at man kan gjøre noe kjekt sammen: Spise is og se på TV, kjøre en tur ut, lage tegninger ol. så kanskje etterhvert blir det rom for en fortrolig samtale.
Har dere mammaer der ute egne tips om hvordan man samtaler produktivt med tenåringer?
XOXO Tasturheks

 

OM DU ER I TVIL- LES DETTE

– det er best å være alene enn å regne med noen som svikter deg…
Da jeg var liten og gikk på barnskole, hadde jeg pianotimer på kulturskole på ettermiddager hver torsdag. Veien til skolen var lang og gikk gjennom en mørk park som var ganske så skummel. Jeg var pysete som et barn kan bli i alderen av 8, og ønsket ikke  å gå alene gjennom parken. Derfor var det alltid kos da jeg hadde med meg noen venninner. Ei jente som jeg regnet med var min venninne var kul og ikke pysete i det hele tatt. Hun hadde alltid mange andre jenter rundt seg og de lo og løp gjennom parken med meg på slep.
Så en dag da jeg gikk ut av garderoben og ventet på min nye venninne, som het Marie, oppdaget jeg at jakken hennes var borte. Og Marie selv var borte.
Det har vel skjedd noe, tenkte jeg. Så jeg gikk bare hjem, med hjertet i halsen.
Neste uke skjedde det samme, og jeg forstod at Marie ikke ønsket å gå sammen med meg. Jeg var redd for å gå bort til henne og konfrontere henne med dette. For meg betød det jo at hun ikke ønsket meg som venn lenger.
Men, hun snakket alltid med meg på skolen og hang med meg i friminutt og fellestimer.
Så spurte jeg henne en dag om hun ønsket at jeg tok følge med henne. Å joda, det ønsket hun. Men, hun måtte gå de gangene vi avtale å gå sammen, så da kunne hun ikke  ta følge med meg likevel.
Dette var greit da, men jeg ventet og ventet på Marie hver eneste uke i håp om at hun ikke stikker før. Men situasjonen gjentok seg. Så en dag spurte jeg læreren om å forlate min pianotime tidligere. Jeg løy at jeg skulle hjem tidlig for å rekke mammas bursdag. Da gikk jeg ut i garderoben og gjemte meg der i en krok. Snart kom Marie med andre venninne på slep.
Kom igjen jenter, vi må forte å kle på oss! Jeg vil gjerne se hvordan hun pysete Lena står og venter på oss, og så må gå så forsiktig gjennom parken! Tenk at det går an å være så pysete, fniste hun.
Hennes ord var som slag i ansiktet mitt. Der stod jeg i kroken og prøvde å ikke gråte. Jeg ventet til de gikk ut, tok på meg jakken og løp mot parken. Der oppdaget jeg Marie og de andre som skulle gjemme seg bak buskene for å se hvordan jeg spaserte forbi. Men jeg gikk istedet rett bort til dem. Da jeg helt nære Marie, så jeg rett i ansiktet hennes, og sa:
– Jeg ville ta følge med deg, men ikke fordi jeg er for pysete for å gå gjennom parken, men fordi at jeg TRODDE DU VAR MIN VENN OG BRYDDE DEG. Men du er visst ikke det, så da er det bedre å gå alene enn å ha en slik venn.
Jeg snudde og gikk jeg hjem mens de stod der tilbake, helt sjokka.
Denne dagen lærte jeg en viktig ting; – ikke vær redd for  å gi slipp på en som ikke er der for deg. En som ikke er ekte venn. En som svikter deg gang på gang. For det er nå en ting å vandre alene i den mørke skumle parken, men er helt annen om du vandrer der alene og en som kan støtte deg bare sitter i buskene og ler av deg!
XOXO Tastaturheks

Posere naken for å betale rørlegger regninga

Aldeles horribel historie skjedde meg forrige uke. En herlig morgen stod jeg på badet og ordnet meg idet jeg kjente at gulvet under føttene mine brant. Bokstavelig talt. Det var umulig å stå på badet barbeint! I full panikk raste jeg til sikringsskapet for å oppdage at termostat ventil gikk i oppløsning og varmt vann strømmer i rørene uhemmet. Jeg meldte ifra til styrelederen vår og fikk beskjed om å kontakte det lokale rørleggerfirma. Rørleggeren kom på plass etter ca ti minutt og sa at det blir å ta fem minutt å bytte ventil. Easy peasy liksom.
Jeg spurte såklart om prisen og fikk tilbake at jeg må pålegge meg å betale han en tusenlapp for arbeid og kjøring selv om jobben var på fem minutt, Det var kjipt, men greit for min del så jeg sa ja og spurte hva koster termostatventil da. Det husker jeg ikke, fikk jeg til svar, kanskje noen hundrelapp eller noe. Ok, jeg kalkulerte beløpet på ca 1500kr i hodet og selv om det var sykt dyrt for bitteliten duppedings tenker jeg at vi klarer oss. Det er jo vårt bad vi investerer i og det burde holde.
Om nøyaktig to uker, altså forrige uke fikk jeg regning fra rørleggerfirma. Vil dere vite summen? Hold dere fast. Regningen var på svimlende 4500kr! Ikke bare beregnet dem arbeid til nesten to tusen, men også satt prisen på termostaten til 2200, og moms på et tusen. Jeg kjente at jeg ble uvel og kvalm, siden det var feriebudsjettet vårt og dette betydde at vi må droppe ferien i år. Sånn helt.
Nesten fem tusen for å fikse en bitteliten termostat på badet?! Med arbeid på fem minutters tid? Hvordan kan det være mulig?
Jeg satt og deppet halve kvelden og mistet livsgnisten bokstavelig talt. Altså jeg tjener jo greit, men fortsatt jeg er alenemor uten bidrag og Irina er tolv år gammel. Så vi lever nesten to voksne på en lønn. Jeg jobber helt seriøst mye og tar på meg overtid når jeg kan fordi at det går ikke an å overleve i dette landet på en lønn. Så får man et slik smell altså.
Det komiske i hele situasjonen var at samme dagen fikk jeg melding fra min Facebook venninne som jobber som modell og fotograf selv. Meldingen var slik:
Jeg satt og visste ikke helt seriøst om jeg skulle grine eller le. Ett bilde i manneblad kunne gi meg de fem tusener jeg trengte så sårt. Om jeg hadde annen type jobb og ikke hadde mine bastante holdninger når det gjelder modelling så kunne jeg helt seriøst vurdert tilbudet.
Men hva synes dere: Er det normalt at prisene på håndverker tjenester er så høye i dette landet at ei alenemor med to mastergrad som studerte halve livet og har en offentlig jobb med ekstremt masse overtid ikke har råd til dem?
XOXO Tastaturheks

Du som ser på meg med misunnelse i blikket … 

Misunnelse

Du som ser på meg med misunnelse i blikket …

Idet du kommenterer at jeg må være heldig som er så tynn.

Ved en felles lunsj med mine venninner byr du på sjokolade, og idet du strekker den til meg, fanget jeg blikket ditt. Et blikk som sier mer enn ord. Så takker jeg pent nei, og du klarer ikke å la være å utbryte. «- Det skader vel ikke å ta litt sjokolade! Det er så typisk; – de som er tynne spiser ikke noe usunt. Skulle ønske det var omvendt».

Hva skal jeg svare til deg? At magen min ikke tåler sjokolade? At denne lille biten er nærmest gift for meg? At jeg selvsagt  ikke har lyst å være vanskelig eller uhøflig, men perspektivet i det å sitte på do resten av kvelden fordi jeg måtte være sosial og spise som alle de andre, er ikke særlig fristende.

Jeg ser nemlig med misunnelse i blikket på mine venninner som har former. De kjøper seg flotte bluser med dype utrigninger. Jeg kjøper meg push up. Jeg ser med misunnelse på dem som har karriere, familie og flere barn. Mens de som lander på sofaen etter en lang slitsomt dag med smårollinger, ser med misunnelse på meg som nyter sin morgenkaffe i ro og fred i helgene.

Vi har så gjerne lyst på noe som andre har, noe som er ikke vårt, men som kanskje ikke passer oss likevel. Vi ser på dette, det vi ønsker oss, som noe vi ikke kan få og glemmer. Vi glemmer det vi har, som er verdifullt og har stor betydning i livene våre, som vi burde være takknemlige for.

Det å alltid ønske seg noe og overse hva en selv har, gjør oss ikke lykkelige på sikt.

Hvorfor gjør vi dette da, mon tro?

 

XoXo Tastaturheks

Ti sprøe tanker på en onsdagskveld

Her ligger jeg og dupper av, så deler mine tanker før jeg sovner.
💭 Snart er det sommerferie og gjett om vi får reise! Dette blir ei ukes reise og jeg gleeeder meg som et barn.
💭 Tenk om alle kvinner skulle våkne en dag uten issues og negative tanker om kroppen sin og utseendet sitt. Hvor mange store bedrifter skulle gå konkurs da mon tro?
💭 Jeg lurer veldig på om det kommer en dag når jeg vil klare å skrive norsk uten en eneste feil. Hva tror dere? Er det mulig?
💭 Det sies at folk bruker 12 sekunder på å finne ut om man liker noen eller ei. Har han fine postbudet likt meg mon tro?
💭  Jeg leste nylig at dersom man ligger og drar seg på morgenen så blir hele dagen like lite effektiv. Mhaaa… dette forklarer mye!
💭  Det sies at du blir til det du spiser. Betyr det at veganer blir til en grønnsak? (hihi dette var stygt, sorry veganer)
💭 Om mannfolk skulle hatt samme undersøkelse som mammografi hvor ballene deres måtte klemmes ihjel, da tror jeg det skulle komme andre skånsomme måter å undersøke på. Med kvinner er det ikke så nøye, som vanlig.
💭 Jeg er stolt over at jeg klarte å fordele feriepengene mine fornuftig. Dette faktisk første gangen jeg gjorde det.
💭 Det sies at folk ikke endrer seg, men samtidig blir vi aldri samme igjen etter syv år, da cellene endrer seg totalt. Så vi er nye mennesker om syv år. Dette er fascinerende.
💭 Folk som kaller ungene sine med diverse rare navn har som regel helt vanlige normale navn. Hvorfor det mon tro`?
God onsdag fra meg 🙂
Deres,
Tastaturheks

Elsk- hat forhold med Ikea

Vi driver å pusser opp rommet til Irina. Jeg skrev før at jeg er ingen interiør dame og hater alt som har med oppussing å gjøre. Men jeg ønsker meg noe “instavennlig” leilighet og ungdommen ønsket seg et flott rom. Så da ble det slik.
Vi dro på ikea opp til fire ganger siste to ukene, og vet du hva? Dette er slitsomt i lengden. Lørdagen forrige helg ble en evig Ikea dag. Frokosten var digg og det er generelt bare ordentlig gøy å drasse rundt og se på de flotte rommene der, drømme seg bort til sin perfekte leilighet. På slike dager elsker jeg Ikea! Ja, med hele mitt hjerte.
Men når man må shoppe masse masse ting i rekordfart, og grave i alle hyller, finne det som finnes kan og bestille det som ikke finnes, hente tunge varer på lageret i ugga bugga og montere hele dritten er ikke gøy. På slike dager hater jeg Ikea. Rett og slett.
Så forrige lørdag var en slik elsk- hat dagen. Men nå er rommet klart og jeg vil spørre Irina pent om å få vise den på bloggen min. Håper det går greit for henne.
Hva er ditt forhold til Ikea?
XOXO Tastaturheks