SJOKK – TELEFON FRA SYKEHUS

Siden mine lesere har ikke hørt om min “baby”-situasjon på en stund, så her kommer det en liten oppdatering. Jeg har hatt mange utredninger i det siste, og ærlig talt ble jeg ganske sliten av alt dette. Jeg aner ikke hvordan folk som strever med infertilitet, klarer seg. Det er utrolig slitsomt og krevende. Her i Norge er det i tillegg lite hjelp å få,

Siden april når hjertet til bittelille babyen i magen sluttet å slå, har jeg gått rundt med tanke om at jeg er for gammel og har for få egg og med for dårlig kvalitet. Jeg slo meg til ro med denne tanken, og vurderte donoregg i fremtiden om jeg treffer den rette. Eller sæddonor dersom jeg ønsker å skynde meg.

Men hormonprøven visste at min AMH (anti-Muller hormon som viser hvor mange egg du har igjen) var høy for min alder. Dette betyr at jeg har mange egg igjen og jeg har flere gode fertile år igjen. Nå har jeg tatt FSH prøve (follikkelstimulerende hormon) som kan fortelle litt om egg-kvalitet. Men egentlig allerede etter god AMH-prøve har jeg tenkt mitt. Om jeg har mange egg igjen, så det er umulig at alle av dem er gamle og ødelagte. Ultralyder og hormonprøver visste at cysten på eggstokken var borte, og kroppen stilte seg tilbake til normalen etter spontanaborten med eggløsninger og stabil syklus. Så jeg kunne bli gravid på nytt når som helst.

Fra Olga klinikk fikk jeg liste med blodprøver som jeg burde tatt, siden de aldri starter ivf-prosess uten disse prøvene. Så jeg tok de prøvene og fikk telefon fra sykehus samme dagen. De hørtes bekymret ut, fordi at prøvene for trombofili har gitt høyt utslag! De som ringte fra immunologisk avdeling lurte på om jeg har blodpropp nå. Det hadde jeg ikke. Etter kort samtale via telefon fant jeg ut at jeg trenger flere prøver, fordi at jeg har mest sannsynlig autoimmun blodsykdom som gjør at mitt blod koagulerer unormalt. En av symptomene er Missed Abortion, som jeg opplevde. Når fosteret bare dør i magen, hjertet stopper uten at man vet årsak. Det viser seg at morkaken får blodpropp, og fosteret bare dør som følge av oksygen og næring mangel.

Så kanskje vi har funnet ut årsaken til at det gikk så galt. Og det er kanskje ikke det at jeg er for gammel og har gamle defekte egg.

Det smerter meg såklart å tenke på at kanskje babyen i magen var helt frisk, og kroppen min drepte den. Jeg er skuffet over kroppen min som har så mange autoimmun dritt som gjør at kroppen angriper seg selv, og ikke minst angrep babyen min! Jeg kjenner på frykt over hva slags sykdom jeg har nå, men jeg er også lettet over at de fant det ut. Vi krysser fingrene her for at det er ikke noe veldig farlig, og noe jeg kan leve videre og få friske barn med.