Jeg leser Instagram poster til min venninne som har fått barn for noen måneder siden.
Og ærlig talt får jeg litt uggen følelse om at det kan være slik at mor angrer på at hun fikk barna av og til. Ja, det er ikke bare bare å være foreldre, og jeg husker første tiden som nybakt mor som noe overveldende og helt forferdelig, men jeg tenker at dette var fordi at jeg var egentlig ikke helt klar og fordi at jeg hadde helt andre forventninger.
Uansett så beskriver de fleste at de mister «friheten sin» og det å ha barn oppleves til tider som å være i fengsel. Dette irriterer meg grønt ærlig talt.
Jeg vil spørre de fleste folka som klager på at dem «mistet friheten» etter de fikk barn.– Hva skulle dere med den friheten?
Jeg er overbevist over at om jeg aldri hadde fått datteren min så skulle jeg ikke oppnådd noe mer i livet enn jeg gjorde nå. Kanskje til og med skulle det blitt mer tid på diverse tull, fest og reiser. Ja, kanskje jeg skulle se mer av verden eller besøke mer av party. Men hva så da? Hva nytte skulle det være for samfunnet og meg selv?
Når jeg blir gammel så blir jeg kanskje dement og vil glemme alle de reisene og festene jeg var med på.
Jeg tenker at det er bare folk som driver med forskning, politikk og noe skikkelig samfunnsnyttig som kan si at barna bremset dem skikkelig i utviklingen og dette ga dem fatale konsekvenser. Både for dem og samfunnet. For oss andre er det ikke noe mer enn tap av muligheten å gjøre hva man vil. Men det er et vanlig tap når man får noe ansvar i livet. Barna betyr ansvar. Å skaffe seg valp betyr ansvar. Å flytte sammen med noen betyr ansvar. Å få et skikkelig seriøst prosjekt på jobb betyr ansvar. For å ha fullstendig «frihet» bør man ikke jobbe, ikke bo sammen med noen, aldri ha kjæledyr og ja, la vær å få barn. Men er det verdt det?
Jeg skjønner ikke hva de fleste skal med friheten sin. Bare nyte livet til det er over. For min del som alenemor uten avlastning på 13 år så kan jeg si at jeg trenger ikke så mye frihet. Jeg gjør uansett hva jeg vil i livet og velger å se på barna mine som ressurs. Ikke hindring. Ja, det er mye ansvar, og stress, og det er ikke så enkelt. Det er mye enklere å tjene penger, reise og feste. Men er det verdt det?
Hva er deres tanker?
0 kommentarer
