Nå om dagen har jeg sett på tomater i kjøleskapet mitt. Noen av dem i boksen var ganske umodne, harde og litt grønne, og andre var full av farge og klare til å sprekke. Jeg lagte flere på tallerken. De smakte forskjellig, men veldig godt. Så kom jeg på tanken at tomater må ha det veldig bra i livet.
Ingen sier til en umoden tomat at en er ikke saftig nok og ikke vært lenge nok under solen. Det er liksom noe de fleste ikke bryr seg om. Tomat er tomat. Heller ikke tomaten selv ikke bryr seg så mye om at en
er moden eller umoden.
Hvorfor er det så annerledes hos oss mennesker?
Unge folk påpekes at de er uerfarne og umodne, mens de som er voksne påpekes at de har vært « for lenge i sola».
Hva er det greia med evig ungdommelighet og hvorfor ble det slik at vi ble så avhengige av alder?
Jeg skulle ønske alderen ikke eksisterte i det hele tatt. For alder er bare et tall som binder oss fast til bestemte klisjeer og lar oss tenke på hva vi «burde» og «ikke burde» her i livet akkurat nå. Selve livet virker kort på grunn av dette. Vi blir redde for å ikke rekke ting og ikke oppnå drømmer. Vi er redde for at det kan bli «for sent». Vi synes at vi er « for gamle» for ting vi hadde lyst på lenge.
Egentlig finnes det ikke noe alder. Det er bare et mål som vi mennesker har funnet på for å ha noe kontroll på tiden. Så jeg foretrekker å glemme alderen min og leve slik som om jeg har all verdens tid.
Flere som gjør det?
Jeg prøver også på det 🙂 Leve slik jeg har lyst i alle fall 🙂 Jeg liker å være moden og leken. Derfor blir jeg ikke overmoden i det minste 😀
Syns du er ungdommelig
Best å ikke ha for stort fokus på alder ja..noen fordeler med å være ung andre fordeler med å være moden/ha erfaring..En får gjøre det beste ut av den alderen man er i.. Alltid fine bilder av deg <3
Takk vakre