God onsdag <3

Vi er halvveis i uka, og jeg har nå kun 2,5 uker til ferie. Dette føles bra ut, men samtidig begynner jeg  å stresse med alt jeg burde gjort og ferdigstilt før ferien starter.

Så jeg jobber skikkelig på, og prøver å samle på avspaseringer som jeg kan ta ut i august. Været her bruker å være kjempebra i august, og veldig dårlig og regnfull i fellesferien.

Continue Reading "JEG BURDE VITE BEDRE (jeg ryddet i bloggen)"

 

Litt om Janteloven og det å være offentlig person i dette landet. Siste tre uker har jeg vært veldig sosialt.

Dette er faktisk første gangen på tre år.

Tre år med corona, krig, forsøk på å få familie, flere forsøk på å få barn, angst, depresjon og masse tårer og drama i mitt liv.

Kun tre siste uker hadde det virkelig bra: jeg var med venner, jeg var sosial og jeg lo og koste meg masse.

Continue Reading "DU LEVERER INGEN INNHOLD"

 

I går var jeg på date med venninne som hadde bursdag. Det er ikke vanlig at jeg går ut på mandagen, men man kan ikke velge hvilken dag i uke man har bursdag, og hun hadde lyst å feire den dagen hun faktisk har bursdag. Så ble det en koselig tur.

På indisk har jeg prøvd forskjellige småretter og fått spørsmål fra servitør om at jeg bestiller for lite mat (jeg vet ikke helt hvordan reagere på dette). Men maten var helt grei.
Best av alt likte jeg Mango Lassi som var helt spesiell og veldig smakfull type milkshake.

 

 

Continue Reading "MANDAGS DATE"

 

Du sier til meg at jeg er heldig som fikk komme hit og bo i et så fint land som Norge.
Jeg svarer ja visst jeg er heldig.

Det jeg ikke sier er at jeg gråt hver natt første året fordi jeg ikke forstod noe som lektoren fortalte i klassen mens alle lo, fordi jeg lærte bokmål og alle mine lærere snakket nordlandsk dialekt.

Jeg sier ikke at jeg satt lange netter og oversatt alle forelesninger for å kunne forstå bedre dagen etter. Jeg forteller ikke om alle de gangene jeg ble ropt «russeh..re» på gata bare fordi jeg var ung, fin og hadde kort skjørt.

Jeg forteller ikke om mitt savn etter mine foreldre, familien min, det å kunne snakke morsmål og om mine besteforeldre som døde uten meg ved siden.

Jeg forteller ikke om hvordan det føles å være fremmed og miste å være seg selv i hjemlandet også. Om at jeg ikke føler meg hjemme noen steder fordi jeg forlot mitt hjem som ung og aldri skapet meg hjem her jeg bor.

❤️

 

Mine refleksjoner rundt det som nylig skjedde med Sissel Kyrkjebø på Palmesus, og hvor mye dette prates om i aviser og overalt. Også forklaring på hvorfor jeg misliker alders fiksering og alt som følger med.

For det første (dette har jeg sagt mange ganger før) så er samfunnet i Norge utrolig opptatt av alder. Mens italienere gifter seg som 45+ og oppfører seg som ungdommer på denne alder, dømmes person på samme alder i Norge og forventes å vente på barnebarn. Jeg kan love deg at jeg ble ALDRI spurt av italienske folk om min alder, mens norske er ganske opptatte av dette.

For det andre, inndeling av folk etter alder er veldig bra for å styre dem, for da forventes det bestemt atferd, bestemt klesstil og bestemte sosiale aktiviteter. Så for meg er dette en del av Janteloven. Jeg er imot urealistiske forventninger for alder (slik som når skuespiller på 37 spiller ei dame på 50),og jeg er imot aldersfiksering. Alder er et tall og den bør ikke diktere hva folk skal eller ikke skal gjøre.

Continue Reading "EN DEL AV JANTELOVEN (derfor nevner jeg ikke lenger alderen min)"
Norges
Norges
Etter mange forespørsler fra mine lesere bestemte jeg meg for å skrive om min historie. Hvordan kom jeg til Norge, hvorfor Norge og hvordan skjedde dette at jeg havnet her.
Alt startet egentlig i nord Russland hvor jeg bodde sammen med min mor, far og lillesøster. Jeg har aldri tenkt eller hørt om Norge utenom at oldemor var fra Kirkenes- Alta området og at hun var samisk. Jeg har ikke tenkt på dette noe særlig.
Continue Reading "SLIK VALGTE JEG NORGE (min emigrant historie)"