Kjære syklist, jeg vil ikke havne i fengsel fordi at DU ikke lærte ungen din trafikkregler!

Sommeren er i byen, men her i Rogaland merkes det lite til lavere trafikk. Spesielt i byen vår svermer det av biler som skal kjøre forbi mot Stavanger. Når jeg er i trafikken så er det tre hovedting som irriterer meg grønt og skaper farlige situasjoner:
– Træge gamlinger som kjører.
– Ungdommer som fikk sertifikatet, men ikke lærte seg å kjøre pent.
– Frekke syklister.
La oss snakke i dag om sistnevnte. Om morgenen kjørte jeg til jobb og ble vitne til at ei jente på ca 6 syklet midt i veien uten hjelm og uten å se seg for. Hun syklet rett foran bilen min i sneglefart og jeg var nødt til å bråbremse da jeg kom fra svingen og det var bare rene og skjære flaks for at jeg alltid holder meg til fart-sone. Om jeg drev og kjørte bittelitt raskere er det ikke sikkert at jeg skulle klare å bremse så effektivt. Hjertet mitt hoppet opp og så falt rett i skoene mens jeg fortsatte å kjøre supersakte etter barnet i tvil om jeg burde tute og jage henne av veien, eller skulle bare la være for å ikke skremme ungen unødig. Jenta svinget til side og jeg fortsatte å kjøre frem, men stresset var utrolig høy og jeg kjørte resten av veien med høy puls.
Kan jeg bli sint på ungen? Nope. Fordi at voksne her på Jæren sykler like ræva: Uten hjelm, uten å stoppe for å gå over veien, rett foran biler med rumpa oppi været når det egentlig finnes sykkelveien rett ved siden.
Ja, folkens, det er utrolig mange sykkelveier her i området. Staten skriker om at flere skal sykle og nærmest tvinger folk til å sykle (skjer ikke her da jeg aldri lærte meg å sykle), og bompengene flår folk for de siste kroner, men syklistene elsker fortsatt å vifte med baken sin foran bilene våre i trafikken. Mer frekke syklister enn her har jeg aldri møtt i hele mitt unge liv. Så det overrasker meg slettes ikke at ungene her sykler så hodeløst. Takk til skolen som driver med sykkelopplæring, men det hjelper nok ikke når barna ser voksne som rollemodeller hjemme.
Så kjære dere som sykler, vær så vennlig og lær barna deres trafikkregler. En syklist kan ikke sykle rett foran bil med mindre en kan holde samme fart, ellers vil det skape potensielt farlige situasjoner i trafikken. En syklist bør ha på en hjelm (dette er udiskutabelt). En som sykler regnes IKKE som myk trafikant dersom en ikke går ned fra sykkelen for å krysse veien, så ingen MÅ slippe deg forbi om du sykler over gangfelt. Ikke snakke om at det er frekt og farlig. Jeg har livet mitt og mitt barn og jeg er ikke interessert å havne i fengsel eller blitt skadet på grunn av dere ikke lærer barna å sykle pent. Nå er det sommer og mange barna ute, snakk med dem fordi at det er viktig.
Takk for meg!
XOXO Tastaturheks

Folk som evner å lese bare overskrifter angrep meg i kommentarfelt

I dag fikk jeg tidenes overraskelse og til dels god porsjon med latter. Jeg skrev mitt innlegg om unge uføre og ufine kommentarer på Face og postet alt på bloggen min som jeg delte i flere grupper. Jeg tenkte at det blir noen kommentarer og de fleste vil bli enige i at ingen kan bedømme om andre kan eller ikke kan ha barn, og ja, slike kommentarer dukket opp. Men de var veldig stygge og rettet mot meg!
Da jeg så på dem først ble jeg nesten sjokkert, men så skjønte jeg at folk gadd å lese bare overskrifter samt liten tekst som jeg plottet over blogginnlegget mitt. teksten var meget sterk og refererte til følelser. Noe jeg fikk med overskudd. Men dette jeg synes er skummelt egentlig at det sitter så mange hissige folk som ikke forstår helt det dem leser!
Jeg er helt klar over at det kan være folk med lese- og skrivevansker, eller utenlandske folk, eller de som ikke gidder lese lange tekster. Men allikevel er det sykt skummelt at noen kan hisse seg opp og komme med så masse stygt uten å sette seg hverken i innlegg eller i refleksjonene mine. Det å bli stemplet som “ræva forbilde” utifra den ene overskriften dette synes jeg er direkte farlig. Jeg håper og tror at vedkommende er ikke så aggressiv i privatliv, for ellers ville jeg ikke ønske å havne i noe diskusjon med et slik menneske på en mørke gate.
Men som med alle saker så finne jeg masse positivt i denne situasjon. Den viste meg nettopp hvor mye en driter seg ut om en ikke klarer å formidle tankene sine saklig og høflig. Uansett hvor mye sint og provosert en er. Jeg er en av dem som trekker konklusjoner raskt og blir fort sint. Så der fikk jeg se hvor latterlig og skummelt og ekkelt ser det ut. Dette er noe jeg definitivt skal jobbe med.
Btw, jeg har glede å dele med dere om at mitt innlegg om saklig nett-debatt vil snart blir publisert som debattinnlegg i en stor norsk avis. Det er bare å glede seg.
XOXO Tastaturheks

Jeg markerer bildene mine som redigert!

Foto: RÅ Foto
Det blir en løgn å si at jeg ikke opptatt av utseende. Jeg er jo det. Kanskje er det en del av kulturen min, eller det at jeg vokste opp i patriarkalsk samfunn. Eller det er bare at jeg liker jåleri og pynte meg. Dette får være lov.
Men samtidig kjenner jeg på ansvaret jeg bærer som blogger. Det er viktig å være klar over slik når man poster bilder av seg selv i sosiale media flere ganger daglig og når ut til flere hundre personer hver dag. Jeg fikk flere kommentarer tidligere hvor folk reagerte på at bildene mine er redigerte. Så nå velger jeg å merke på Instagram om bildet er redigert.
Jeg ser at flere magasiner og bloggere begynte å gjøre dette i sosiale media, og dette synes jeg er sunt. Som sagt tidligere vet jeg at hjernen vår ikke ser forskjell på ekte og uekte når det gjelder bilder, derfor kan mange unge mennesker (og ikke unge til og med) sitte med feil forestilling av hvordan jeg ser ut. Jeg er langt ifra perfekt, og det er det siste jeg vil bli heller, så dette synes jeg er legitimt. Flott bilde på Instagram eller her på bloggen er ikke meg. Så fra nå av ser du alle bilder hvor det er brukt photoshop til å endre på hud eller sminke er merket som redigerte på min Instagram.
Skulle dere like å se tilsvarende her på bloggen også?
XOXO Tastaturheks

 

 

Slik velger du perfekt leppestift

leppestift
Foto: Unsplash
Tirsdagens kosmetiske tips fra Heksa. I dag skal vi velge leppestift sammen. Her deler jeg mine tips for å velge perfekt leppestift:
– Velg leppestift som er 1-2 toner mørkere eller lysere enn din naturlig farge på lepper
– Blondiner kler som regel “kalde” farger som inneholder litt blå farge i seg: Alt fra rosa til plomme. Brunetter kler “varme” farger med gulskjær i seg: Alt fra fersken til mørkebrun
– Lyst hår gjør farge på leppestift mye sterkere
– Rød leppestift samt leppestift med varme farger vil gjøre tennene dine mer gule, derfor er det lurt å velge kalde undertoner. Med mindre du har kritthvite tenner som du vil vise frem med sterk rød leppestift.
– Ønsker du understreke leppene dine og gjøre dem mer fyldige, bruk lipgloss.
– Har du tørre lepper så velg leppepomade med mye fuktighet. Matt leppestift passer best om du har fuktige lepper.
Hvordan velger DU leppestift?
XOXO Tastaturheks

«Uføre burde ikke ha barn!»

Foto: Unsplash
Sjeldent jeg grøsser så mye som når jeg leser enkelte kommentarfelt til diverse artikler. I går var det en slik dag. Jeg leste en hyggelig artikkel om ei ung kvinne som var syk med ME og fikk heldigvis ung ufør, noe som tok sikkert hundre kilo fra skuldrene hennes da hun slapp å tenke på det økonomiske til alle døgnets tider og kunne slappe litt av og bruke tiden på sin vakre datter på syv måneder.
Kommentatorene var i fyr og flamme over nyheten. Hvordan er det mulig at ei ufør dame fikk barn! Det burde ikke være lov! Om man er så syk at man ikke klarer å jobbe, så hvordan får man tid og krefter for å styre med barn! For det å oppdra barn er en krevende jobb, det vet jo alle.
Jeg skjønner godt at folk lurer på det, men er det en grei måte å kommunisere det ut slik? Er det ikke bedre å spørre den uføre selv om hvordan hun har det, hvordan klarer hun seg med babyen og ikke minst om hun trenger hjelp til noe?
Jeg tenker det slik: Om noen er syk, og man vil stille spørsmål så bør det være kun med et formål. Å hjelpe. Ellers kan man holde tankene sine for seg selv. Jeg grøsser av tanken for å bli ufør, og det kan fort skje om angsten min kommer ut av kontroll igjen. Jeg bruker ENORMT med energi for å holde helsa i sjakk. Jeg bruker ekstremt masse penger på “vedlikehold” av min fysiske og psykiske helse. Akkurat nå betaler jeg selv min psykolog. Enda jeg har egentlig krav på bedriftspsykolog. Men jeg er redd for at andre skal dømme meg for å “bruke ressurser” så jeg velger å betale selv. Så lenge jeg klarer å stå i arbeidslivet. Jeg vil ikke tenke på den dagen jeg ikke kan. Det må være grusomt. Jobben min er noe av det viktigste og essensielle i mitt og Irina sitt liv. Jeg ga fullstendig avkall på alt privatliv, familie og flere barn for å holde meg i jobben. Men jeg forstår godt den unge damen som ble ME syke. Det å ønske å ha familie og leve et normalt liv er helt naturlig for en ung person på 20+. Når de andre påpeker at du burde la være å få barn gjør det veldig vondt. Man får følelsen av å være udugelig mor. Jeg kjenner til denne følelsen flere ganger per dagen. Jeg unner den ikke til noen.
Så dette var veldig brutalt synes jeg. Hva synes dere?

 

XOXO Tastaturheks

Er du for sjenert for å si at du er interessert?

Foto: RÅ Foto
Jeg skrev i forrige uke et ærlig innlegg om hvordan ei kvinne kan finne ut om mannlig date er interessert i henne eller ikke. Etter jeg postet innlegget fikk jeg en melding på snap fra en mann som mente at det er ikke alltid det stemmer at dersom mannen ikke tar noe initiativ så betyr det at mannen er ikke interessert. Han kan da være meget interessert, men ikke ønske å virke “needy” og klengete. Vel, jeg har opplevd flere slike situasjoner i livet. Så jeg kan si bare en enkel ting: Jeg vet ikke hvordan det er med andre kvinner, men jeg HATER når menn hinter og ikke sier ting rett ut. Jeg generelt misliker hint og skjult budskap i kommunikasjon med andre. Det er noe jeg er ikke så god på. Kanskje på grunn av mine konsentrasjonsvansker, eller grunnet fremmed kultur jeg lever i. Uansett, det funker aldri. Så sier mannen ikke direkte at han liker meg, så vil jeg ikke gå rundt grøten og tenke. Jeg vil se på hva han gjør for meg.
Jeg har som sagt opplevd flere ubehagelige situasjoner knyttet til at menn var for sjenerte for å si ting rett ut, eller vise det med handlinger. Da jeg kom til Norge i 2004 møtte jeg en flott mann som bodde i en naboby. Vi skrev til hverandre rett før jeg flyttet til Harstad. Så avtalte vi å møttes etterpå. Han kjørte til meg i to timer, og da betydde det noe vel. Han hadde med en fin gave og spanderte en middag. Så da tenkte jeg dette må være et tegn på at han var interessert. Det ble kveld og jeg foreslo at han kunne være hos meg. Fyren ble helt rød i fjesa og mumlet at dette var upassende. Jeg sa at det finnes sofa i stua så han kunne ligge der. Nei, han ble enda mer sjenert og sa at han skulle kjøre. Slik ble det rett og slett at han var sjenert hele veien. Jeg fikk meg kjæreste etterhvert og tenkte bare at jaja, han var nok interessert før, men etter ha møtt meg bestemte han seg å la være. Desto større var min overraskelse når han tok kontakt etter et halvt år og fortalte at han skulle bli far. Jeg gratulerte han til lykke. Men så videre sa han noe sjokkerende. Han hadde følelser for meg! og han skulle ønske det var med meg han skulle fått barn med!
Jeg satt der helt lamslått. Men hvorfor ble du ikke igjen hos meg da den natta jeg inviterte deg? spurte jeg han. Han innrømmet at han likte meg for godt og det var for høy terskel og sterk prestasjonsangst. Men nå satt han igjen med ei dame som han var usikker om han likte, men som skulle bli mor til hans barn. Jeg ønsket han lykke til.
Slike situasjoner har skjedd meg flere ganger. Derfor vil jeg si til alle gutter og menn der ute (og jenter også!). Ikke vær en pingle! Liker du noen så si ifra. Ja, man kan få et nei, men det å si noe ærlig og oppriktig er ikke det samme som være klengete og pågående. Vi lever bare en gang. Hva er viktig for deg? Å holde maska eller være lykkelig?
Hva synes dere?
XOXO Tastaturheks

 

Livet på “nivå 10”

livet
Nå driver jeg og leser ei bok som heter “The Magic morning”. Jeg fikk tips om den fra min venninne, og jeg prøver å bli bedre på å bruke morgenen mer aktiv. Ikke at dette fungerer alltid, men jeg er godt på vei. Det som tiltrukket min oppmerksomhet var at forfatteren nevnte et fenomen.
Livet på nivå 10.
Hva betyr dette? Det er enkelt: Prøv å vurdere livet ditt fra 0 til 10. Hvor godt fornøyd er du med hvordan du lever. Alt fra jobb til forhold, bolig og hobby, aktivitet og vennskap. Husk at alt skal vurderes ikke i materialistisk verdi eller hvordan andre vurderer deg, men hvordan DU opplever dette fungerer og hvor lykkelig og tilfreds du er med dette området i livet ditt. Jeg vurderer enkelte områder maksimalt som 7, men dog ikke mer. Dette betyr at jeg trenger noen forandringer i livet, slik at jeg blir mer takknemlig, fornøyd og tilfreds. Fordi at livet er kort. Bør man bruke tid på jobben som oppleves som 1, når man kan søke andre jobber og kanskje finne en som er mindre betalt, men oppleves som rene tier?
Hva synes dere om dette systemet?
XOXO Tastaturheks

Om jeg har bestilt ferie, hvilket treningsprogram jeg bruker nå: Jeg svarer på ukens spørsmål!

ukens
Foto: RÅ Foto
I dag fikk jeg ikke så mange spørsmål ( aktiviteten på bloggen var noe varierende i løpet uken), men dog svarer jeg på det folk spurte meg på Insta.
Hvilket treningsprogram kjører du nå?
Jeg trener hjemme nå og har laget et eget program i samråd med fysioterapeuten min. Den er ca på 40 minutter, men det er ikke alltid jeg bruker så lang tid på trening hjemme. Men jeg føler at det er mye roligere og bedre å ta øvelser hjemme enn på et overfylt treningssenter.
Har du bestilt ferie?
Ja, det gjorde vi faktisk! Jeg avslører senere hvor vi skal. Nå er det en liten uke til jeg tar lang sommerferie på nesten en måned. Så jeg GLEDEEEER meg masse masse.
Det var det for i dag. Spør gjerne mer neste uke.
XOXO Tastaturheks

Russiske rødbetesuppe (vegansk variant)

Etter massive forespørsler legger jeg ut rødbetesuppe oppskrift. Denne gangen valgte jeg vegansk variant, siden det er sommer og det er det godt med lett variant uten kjøtt. Egentlig lages slik suppe med oksekjøtt som det kokes buljong av,
Dette trenger du (ca 4-6 porsjoner): 
7 mellomstore poteter
4 mellomstore rødbeter
3 gulroter
1/2 løk
2 store tomater
3 fed med hvitløk
Olivenolje eller smør
Rød pepper
Dill (tørket eller fersk)
Slik gjør du det:
Kok opp buljong ( her bruker jeg buljong blanding som jeg liker godt)
Tilsett poteter i terninger.
Skjær opp gulroter og rødbeter, tilsett løk og stek alt på stor panne,, tilsett i suppen.
La grønnsakene kokes litt.
Skjær opp tomater og hvitløk og stek alt i pannen, så tilsett i suppen.
Tilsett rød pepper og dill.
NB: Du kan bruke kål i suppen, etter ønske. Jeg laget variant uten kål.
Serveres varm med kaldt rømme til.

 

Uken som gikk

uken
Foto: RÅ Foto
Uken som var kan jeg beskrive som en uke med mye jobb og bop bop produktivitet. Jeg føler at jeg var mange mange timer på jobb, men fikk ikke gjøre så veldig mye. Dette er konsekvenser at skrantete rutiner når jeg legger meg seint og står opp seint. Det går bare ikke an. Man blir så lite produktiv og trøtt hele dagen!
Akkurat nå leser jeg en bok som heter The Magical Morning hvor forfatteren skriver om sine erfaringer og mener at første time om morgenen etter man våkner opp er avgjørende for dagen. Våkner du opp full av energi og i godt humør og er aktiv så vil mest sannsynlig hele dagen være produktiv.
Jeg våkner stadig med mangel på energi og aner ikke hvordan jeg kan bedre saken. Som regel får jeg energi om natta, gjerne etter 23.00 og da får jeg også masse ideer som jeg vil få ut på papiret. Det er ren tortur å ha jobb A4 når man er kreativ og burde hatt flytende døgnsrytme. Takk Gud for fleksitiden jeg har. Men nå vil jeg gjerne ta tak i dette og bruke tid på å skrive om morgenen. Dette gikk ganske greit halve uken og håper det vil fortsette slik.
Ellers ble det gjort mye på hjemmebane da pappaen til Irina og Bestisen min monterte nye møbler på rommet hennes. Jeg tenker å lage et slik innlegg og skrive hvor mye alt kostet ca, for vi har ganske budsjettvennlig leilighet som er fikset med alt fra Ikea. Så når Irina er ferdig med rommet sitt da vil jeg spørre pent om å få tatt noen bilder. Jeg er så stolt av henne. Hun drev og pakket og ryddet vekk skapet hele uka og fant masse ting hun kan selge. I dag solgte hun sin gamle seng og fikk penger for å kjøpe pynt til rommet. Mamma ble stolt altså!
Sånn, det var denne uken så langt, og nå er det bare syv dager igjen til FERIEN!
Hva med dere? Hvordan gikk deres uke?
XOXO Tastaturheks