Jeg får følelsen av at jeg burde helst holde kjeft veldig ofte. Dette opplever jeg for å si det mildt nesten daglig her sammenlignet med hjemlandet mitt. Sånt press etter alltid være blid og “snill” er ganske tøft å leve under. Jeg opplever også at det å kunne si at du:
– ikke trives
– Ikke enig
– ikke finner deg i dette
– ikke synes at dette var greit
Dette skaper trøbler i samspill med andre og du blir ofte sett på som vanskelig og til og med et dårlig menneske. Nylig ga jeg beskjed til ei dame om at jeg ikke synes noe særlig om måten hun snakket på til meg, så fikk jeg svar tilbake at jeg fortjente ikke noe bedre siden jeg var “vanskelig”. Men det syntes jeg ikke var riktig siden jeg bare ga tilbakemelding på arbeidet hun gjorde overfor meg. Jeg satt igjen med skyldfølelsen og følte meg som et dårlig menneske. Og det burde jeg absolutt ikke i et fritt land med ytringsfrihet og mulighet for å si fra.
Tar jeg feil?
6 kommentarer
Jeg tror det er viktig å være litt “vanskelig” innimellom, og å si fra om ting. JEg gjør også det. Men jeg tror nok også at jeg bare må finne meg i at folk synes jeg er litt “vanskelig”. Det er prisen innimellom for å være ærlig og rett ut, og å ta opp ting som ikke funker. Man blir en vanskelig en… Men det får bare være greit tenker jeg for meg selv i alle fall, for jeg MÅ si fra om ting som er feil..
Jeg er definitivt den vanskelige. Hehe
Er nok litt sånn at man helst ikke skal si i fra for mye.. Men man bør jo kunne si i fra om ting en ikke er enig i..ikke er fornøyd med..bare man gjøre det på en saklig og høflig måte.. Jeg er nok litt “snill” av meg..men er det noe jeg synes er skikkelig urettferdig..så sier jeg i fra altså.. 🙂 God helg til fine deg <3
Klem
Jeg er også blandt de som ikke nøler med å åpne munnen når det er noe. Så lenge en opptrer høflig og saklig, har en overhodet ingenting å ha dårlig samvittighet for, -snarere det motsatte! En skal virkelig ikke finne seg i dårlig behandling, hverken av en selv eller andre 🙂
helt enig i dette!