Et problem jeg ikke burde ha hatt som feminist…

feminist
Jeg er en åpen person. Kanskje altfor åpen. Derfor går jeg sjeldent rundt grøten, og heller deler ting åpenhjertlig her på bloggen. Flere menn er redd meg og mener at jeg er veldig hissig og direkte. Kvinneguiden sine sladrehøner mener at jeg henger ut folk på bloggen. Slik fremstår jeg, og det er greit for min del.
 
Men nå åpner jeg meg for dere og forteller at jeg har et anti-feministisk problem. Et problem som jeg som feminist aldri burde hatt.
 
Jeg klarer absolutt ikke å ta initiativ når det gjelder dating med menn.
 
Norske menn (spesielt de rundt tretti) er vant med at kvinnen kan ta like mye initiativ som mannen, at hun kan spandere og ordne ting, at hun sier rett frem når hun trenger noe. Ja, jeg klarer alt dette i mitt hverdagslige liv. Jeg er selvstendig, sterk og stor i kjeften. Men nå det kommer til dating går jeg fort i «tradisjonelle» dating-mønster og forblir passiv og initivativløs. Delvis fordi at jeg mener at det er turn-off å jakte menn, delvis fordi jeg mangler sosiale strategier på denne fronten. Angsten gjør ikke ting bedre.
 
Alt endrer seg ganske fort når jeg har en mann som min venn- da klarer jeg som regel være spontan og tar mye initiativ til forskjellige aktiviteter og ting som skal skje. Dette forklarer det faktum at jeg har mange mannlige venner, men ingen ordentlige dater eller kjærester. 
 
Så her sitter jeg og lurer på om det noe man kan lære eller om det er greit å opplyse de jeg treffer at jeg ikke er flink til å ta noe initiativ?
 
Deres tanker?
signatur
2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg