En gang var jeg på date med en fyr som var 37, men så ut som 22. Unge jenter på utestedet kikket på han og trodde kanskje at jeg var på vift med en mye yngre mann. Dette var imponerende og spennende, og jeg gledet meg til fortsettelsen. Helt til fyren oppførte seg utrolig barnslig, noe som passet bedre til barn i barnehagealder. Da skjønte jeg fort at han var en skikkelig gutt i hodet. På tross av alderen sin som stod i passet.
For en tid siden fikk jeg melding fra ei dame som følger meg på Insta. Hun påpekte at mange norske menn er «evige gutter». De orker ikke forpliktelser og vil bare leve livets glade dager.
Jeg har møtt flere menn som var i denne kategorien. Først tenker dem at dem er for unge for å skaffe seg noe seriøst, etterpå vil de ikke innse at tiden har gått. De er ikke gutter lenger. De har fått mage og måne, og ingen jenter på 25 synes at de er attraktive som fedre til deres kommende barn. Det synes ikke vi på over 35 heller, for å si det mildt. Men allikevel later dem som om de er unge.
Ja, jeg kaster stein i et glasshus nå. For jeg har også ungdommelig stil og jeg er ganske spontan, noe som passer bedre yngre folk. Men til motsetning til «evige gutter» er jeg ikke noe evig jente. Jeg håndterer enormt ansvar her i livet med barn og hus og økonomi. Jeg står på egne bein og ja jeg har mye å gi til den rette. Samtidig som jeg er klar for noe ekte og seriøst.
Det å være voksen betyr ikke se voksent ut. Det betyr å kunne ta ansvar og stå for det en gjør, være sterk og kunne gi av seg selv. Uten å ønske å slippe alle bekymringer og alt som følger med ansvaret. Det spiller ingen rolle hva passet ditt sier. Mannen til venninne var 17 da dem fikk første barn. Han er fantastisk far og klarte å stå robust som far og mann for hele familie. Min tidligere date var som sagt er 37 og absolutt ikke klar for å være far. Her er det heller snakk om mental alder.
Hva synes dere om fenomenet? Jeg mener det er typisk norsk, for jeg har ikke kjennskap til dette fra hjemlandet
4 kommentarer
Jeg kjenner veldig godt til dette fenomenet, men jeg møtte faktisk flere slike i utlandet før jeg møtte dem i Norge, så dette er ikke noe særskilt norsk fenomen, men muligens mer vesteuropeisk enn østeuropeisk?
Nei har aldri møtt slike russiske menn
Mulig det er litt typisk norsk. Men heldigvis finnes det variasjoner på dette, hos begge kjønn, i alle land. He-he 😀
Hehe