Det er Samisk nasjonaldag i dag, og jeg kjenner at denne dagen er mitt hjerte nært. Kanskje jeg er ikke flink å nevne dette, men jeg har norsk blod i meg. Nemlig min oldemor var fra Nord Norge og hun var samisk. Jeg husker henne ikke. Jeg kan ikke samisk språk og jeg eier ikke kofte. Alt jeg har igjen etter oldemor er mine markerte kinnben (noe jeg takker henne for) og dyp kjærlighet for dette landet som jeg må ha arvet med genene.
Derfor kjenner jeg i dag at jeg føler tilhørighet til både flagget og folket. Selv om mange vil nok mene at jeg ikke har rett til dette. På samme måte som jeg «ikke har rett» å bære norsk bunad til 17.mai.
Men jeg gjør det allikevel. Jeg er fascinert av det samiske folk. Det er mystiske mennesker som er i genuin kontakt med naturkrefter og som minner meg om superhelter og magikere som virkelig kan trylle. Jeg har sett flere filmer om samer i min oppvekst og mest husker jeg Veiviser filmen som falt dypt i sjela mi.
Derfor er dette ganske sårt at vi nærmest er tvunget å feire dagen i dag liksom i skjul. Har ikke disse fantastiske mennesker som representerer Norge på det beste rett å feire dagen som skikkelig nasjonaldag? Må vi i det hele tatt skille samisk nasjonaldag fra Norges nasjonaldagen? Hvor lang tid skal det gå før at vi får feire dagen skikkelig? Med fri på denne dagen?
Jeg er i en slik posisjon at jeg både kjenner tilhørighet til denne dagen, og kan se på situasjonen utenfra som født utlending. Dette ser ikke bra ut folkens. La oss feire denne dagen skikkelig og markere at dagen er viktig for hele nasjon. Altså dette må bli normal rød dag i kalenderen vår. Vi skylder det våre etterkommere!
2 kommentarer
Kanskje vi skylder det mest til våre forfedre. Jeg har også samiske oldeforeldre men jeg ble født lenge etter de døde. Jeg snakker ikke samisk, har ikke kofte, står ikke i samemanntallet. Men det samiske blodet er likevel i mine årer. Det skjemmes jeg ikke over, slik nange andre helst ikke vil snakke om sine samiske forfedre. Jeg er sikker på at mine samiske forfedre var flotte folk, og din oldemor også.
Takk