HAR DU NOK?

 

Hei fine, kan dere svare meg ærlig? Hvor ofte bekymrer dere for at dere har nok av alt i livet?
Hvor ofte sier vi hver dag “Jeg har ikke nok …”
-har ikke tid nok.
-har ikke penger nok.
-har ikke utseende nok.
-har ikke helse nok…
You name it!
Det gjør vi alle, eller nesten alle. Men det er en ganske farlig innstilling. Har man ikke nok av noe føler man seg selv ikke nok!! Jeg har endret innstillingen og sier nå at jeg har akkurat nok av alt jeg trenger,  uansett hva det måtte være. Vips, og på magisk vis følte jeg meg både lykkeligere og sikker på meg selv.
Kjekt, ikke sant?
Deres Heks,
signatur

Fem grunner til at jeg ikke liker å snakke om alderen min

alder

I Norge er folk ganske opptatte av alderen. Man skal på liv og død opplyse hvor gammel(ung) man er og det skrives åpent i aviser om dette, samt rapporteres på TV. Jeg er ikke vant med dette fra hjemlandet mitt hvor det å spørre ei kvinne om alderen ansees som noe uhøflig. Ikke at det er bra da eller likestilt med menn, men det er noe jeg vokste opp med.

Så nei, denne Heksa her liker ikke å snakke om alderen. Her er mine fem grunner til hvorfor du aldri bør spørre meg om hvor gammel jeg er.

Mentalitet

Det er vanskelig for meg å innrette meg etter at det er «helt ok» å spørre om alderen her i landet. Det er ikke slik at jeg er flau over min alder, bare at jeg er ikke vant med dette. Ergo føles det ubehagelig ut. Det kommer så klart an på hvem som spør. Om det er legen, så er det greit.

Psykisk innstilling

Selv om du vil le av meg nå, er  jeg overbevist om at man innstiller seg psykisk på den alderen man tror man er. Har du sett folk som jobber mye med ungdommer? De ser mye yngre ut etterhvert. Samme går annen retning for dem som jobber med eldre folk. Hjernen vår innstiller seg etter den alderen vi sier vi er. Jeg hater å bli til en kjedelig voksen dame, så jeg er ungdom i hodet. Derfor gidder jeg ikke gå rundt og minne meg på om å «bli voksen». Jeg skyver det bare fra meg.

Sammenligning

Når jeg begynner å bable om hvor gammel jeg er begynner jeg automatisk sammenligne meg selv med folk på samme alder. Ja, jeg burde kanskje hatt et hus nå, og ikke bare en leilighet. Jeg burde vært gift som alle andre på min alder. Kanskje burde jeg tenke ett barn til veldig snart, fordi biologiske klokka mi tikker. Men jeg vil ikke tenke på alt dette. Derfor gidder jeg ikke å snakke om alderen min.

Alder er bare et tall

For meg betyr ikke alderen noe. Ærlig talt. Jeg vet at jeg skriver om «gamle griser», men det handler mer om hvordan man ser ut. Jeg kunne godt date en mann på 25 og en på 55. Det spiller ingen rolle så lenge han er spontan, spennende og passer på å være aktiv og trent. Derfor ser jeg lite poeng i å henge seg oppi alder og prate om dette.

Plassert i et bås

Jeg hater å bli plassert i en kategori, men det virker som om det norske samfunnet elsker dette. De to mest vanlige spørsmål jeg får på date er hvor jeg jobber og hvor gammel jeg er. Folk har utrolig stort behov for å plassere hverandre i kategorier. Her er Lena som er lærer og hun er 37 år. Altså, hun må være flink, seriøs og dyktig. Hva om Lena oppfører seg useriøst eller bruker klær som ei på 18 kunne hatt på seg? Det passer ikke i kategorien liksom og da kan Lena lett få et merkelapp «gal kjerring» eller «hun der rare» eller «MILF» osv. Jeg hater dette, folkens, helt seriøst. Også misliker jeg sterkt når menn på 40+ som har ølmage og tydelig dratt ansikt prøver seg på meg. Jeg vil gjerne date de som ligner meg selv, altså de som ser ung ut og som passer på utseendet sitt, samt spontane og ungdommelige. Men til svaret får jeg som regel at jeg er på samme alder! Ja, men folk på samme alder kan bli svært forskjellige altså.

Med andre ord, NOPE.

Her var mine grunner. Jeg setter veldig pris på folk som ikke spør hvor gammel jeg er. Samtidig legger jeg ikke skjul på alderen min og  lyver på heller ikke på alder. Alt med måte.

Hva synes dere om dette?

signatur

 

Hvorfor er det så mye bitching i kvinnegrupper?

bitching
I går skrev jeg om at jeg ble skikkelig angrepet i kvinnegruppa på Facebook. Det er ikke første gang og er noe jeg ble vant til. Dette gjør meg faktisk trist, fordi at jeg har enda til gode å finne en kvinnelige gruppe hvor det skulle vært null bitching og angrep på hverandre. Denne gruppa er altså det sykeste jeg har sett, siden admin går og angriper medlemmer ved å true dem. Jeg fikk følgende beskjed i det jeg opplyste om at jeg ønsker å slette min post.
«Bare gjør det så skal du se hva som vil skje med deg!»
Jeg vet ikke hvordan dere mine lesere opplever slik beskjed, men jeg personlig ble redd. Om noen sa det face to face til meg så skulle jeg gått til politiet. Men denne damen har vel aldri tenkt over at vi kan ikke slenge trusler rundt oss, ikke bare på privaten, men også på nett. Så jeg valgte å melde meg ut for ærlig talt har jeg nok dritt i livet mitt for så å finne på å bade i andre sin dritt på nett.
Etter jeg dro fikk jeg melding fra venninne som befinner seg i samme gruppa om at hun også vurderer å melde seg ut pga at damene i gruppa ikke klarte å gi seg, selv etter jeg slettet innlegget mitt og forlot gruppen. Det ble skittkasting big time. Uten at admin grep inn og stoppet mobbingen.
Jeg lurer på hvorfor er det slik? Hvorfor er det så mye bitching i kvinnelige grupper? Jeg blir ofte med i krangel da jeg er en slik person som blir lett påvirket av andre sitt humør. Skjønner vi ikke at våre jenter er akkurat som oss? I det vi skriver og snakker om mobbing og bitching blant ungdom, så bør vi først og fremst se på oss selv. For det er av oss våre døtrene lærer det!
Ikke greit jenter! Skjerpings til oss alle. Punktum.
signatur

Kan politikere virkelig gjøre hva de vil på privaten?!

politikere
Nå lovet jeg meg selv å ikke skrive så mye om politikk på bloggen, siden det er noe jeg har virkelig lite peiling på. Men enkelte ting er så åpenbare at selv meg som ikke interesserer meg så mye i politikk, skjønner gjerne hva det handler om.
Før valget deltok jeg i noen diskusjoner i sosiale media og må si at jeg ble dypt frustrert over enkelte politikers utsagn. De skrev svart på hvitt at det gjør ingenting om politikere som driver propaganda for bestemt livsstil, kan leve stikk motsatt fra det de lærer andre på fritiden.
Nei, jeg mener at de som vi velger på grunn av ideene deres, ikke kan leve motsatt fra det de forespeiler til andre. Det blir helt feil. Vi bloggere blir stadig angrepet for å ta andre valg enn det vi formidler på bloggen. vi blir hetset for å være dobbeltmoralske og falske. Men når et politisk parti går ut og beskytter sine representanter med at «det er jo privatlivet deres», så er det fælt.
Alle har rett til privatliv. Men jeg tror at alle skulle reagere på om det var en advokat som skulle drive med noe ulovlig på fritiden, eller en pedagog som skulle bruke oppdragelsesvold hjemme, eller idrettsutøver som skulle ruse seg. Jeg får ikke lov å posere i undertøys reklame og lignende prosjekter på grunn av jobben min. Mens politikere kan gjøre hva de vil?
De kan tvinge andre på sykkel i regnet og selv sitte i varm og god bil på vei til barnehage og jobb? De kan drive å delta i diverse tullete show og prosjekter på TV og allikevel virke seriøse og fornuftige?
Nei, folkens, skjerp dere virkelig da. Som politiker er du slags «merkevare» eller om du vil en ide, eller livsmotto. Du skal leve slik du lærer andre, og inspirere oss til å ta valg som du gjenspeiler. Om man vil kalle det for «influencer» så er politikere de største influencerne i landet. Så nope, de kongelige har ikke rett til å drive med hva de vil. Det har ikke politikerne heller. Jeg ser på mitt hjemland som et eksempel på hva kan skje om politikere vil leve slik «de vil» på privaten, uten at folk kan kommentere og kreve forklaring. Et slikt system og rot unner jeg ikke Norge.
Stor skjerpings, kjære politikere! Husk at det er folk som velger dere, ikke motsatt. Derfor vil vi gjerne se hvordan ideene deres funker i praksis. gjerne hjemme hos dere selv, først og fremst.

signatur

Fem beste tips mot høstens-depresjon

depresjon
foto: Pinterest/ RÅ Foto

 

Takk til min super følgere som delte sine beste tips mot høstens depresjon. Jeg plages big big time og ønsker gjerne blir glad og full av energi igjen. Så la oss gå denne veien isammen. Her er mine tips:
Ta vitamin tilskudd
Beste type vitaminer for denne tilstanden er C og D-vitaminer. Jeg tok begge i dag og vil se om det bedrer seg etterhvert. D-vitaminer finnes i tran og fisk, og C-vitaminer finnes i sitrusfrukt og kiwi.
depresjon
Pinterest
Hold deg aktiv
Det å bevege seg er bare digg, men det har også flere gunstige fordeler. man forebygger kreft, tidlig overgangsalder og depresjon med bevegelse og fysisk aktivitet. Velg det du liker: dans, svømming, yoga, eller forfriskende tur ut i regnet. Det har jeg gjort i dag og tro meg det var kjempeflott!
depresjon
Pinterest
Spis sjokolade eller/og ha sex
Det å skaffe seg endorfiner er veldig effektivt mot alle slags depresjoner. Enkleste måte å tilføye kroppen endorfiner er å spise litt sjokolade. Serotonin vil skilles ut i hjernen og gjøre deg mer lykkelig. For de som i likheten med meg ikke spiser sjokolade litt kos vil være å foretrekke 🙂 Noen vil si ja takk til begge deler, og det er helt lov!
sex
Pinterest
Dekorer med koselige lys
Det å tenne levende lys i stua i tiden når det begynner å bli mørkt, ha varm kakao i koppen og tulle seg i deilig pledd tilhører høsten. Derfor er det noe jeg anbefaler i høstens helg. Masse kos og null depresjon.
Pinterest
Dra på shopping
Litt shopping hjelper på alt. Jeg vil gjerne handle litt lune varme plagg til høsten. Vil vise dere hva jeg handlet i etterkant.
Pinterest
Love you folkens, håper høstens depresjon vil holde seg unna dere!
Klem fra Heksa deres.
signatur

 

Slik går det akkurat nå…

slik

Det er tid for oppdatering og jeg skriver om hvordan det går akkurat nå. Jeg har vært angstfri siden sommeren. Men siste to uker ble jeg skikkelig innhentet av depresjon og middelalderkrise. Det at jeg mistet min bestefar i forrige helg hjalp ikke på saken, så denne uken var tøff.
Jeg har heller ikke vært sosial i det siste. Har ikke vært ute, har ikke møtt nye folk. Så jeg merker at dette påvirket meg negativt. Jeg orker ikke noe og er skikkelig slapp. På Instagrammen min fikk jeg mange gode tips mot høstdepresjon. Så det blir det artikkel av!
Håper dere hadde en topp uke. Klem fra meg.
signatur

Hva vet hønene fra Kvinneguiden om min økonomiske situasjon?

Kvinneguiden

Jeg er veldig åpen på bloggen min om mitt eget liv og familiesituasjon. Det fikk jeg flere advarsler for og beskjed om at dette kommer til å slå tilbake på et eller annet tidspunkt. Så da var det på tide.

Det ble opprettet en post om meg på KG for en stund siden, og jeg leste masse rart der. Alt fra at jeg dater ei eldre dame til at jeg er blakk og må inn i Luksusfellen. Det ble mange spekulasjoner rundt merkeklær som jeg viser på bloggen.

Så kom det kommentarer om at jeg bør prioritere mine utgifter med omhu. Jeg kan jo ikke ha dårlig råd som alenemor uten bidrag.

Hva kan jeg si? For det første er det en uting å kikke i andre sin lommebok og teller pengene der. For det andre, de som hevder at alenemødre bader i penger fra staten har trolig aldri levd som alenemor. Jeg vil gjerne la dere gå i mine sko i et par måneder og få det gå opp når to personer lever på en inntekt, men huslån, billån og alt voksent liv innebærer. For det tredje har jeg aldri skrevet at vi sulter oss ihjel eller at vi ikke har råd til rørlegger regning. Jeg skrev at det var hele ferie budsjettet vårt som vi måtte betale for en liten duppedings på badet. Når man har bare en inntekt så merkes en investering på 5-6k på budsjettet. For det fjerde, får vi null komma niks fra NAV og staten. Det eneste jeg får er utvidet barnetrygd. Thats it. Alt annet tjener jeg selv. Pappaen til dattera mi betaler ikke bidrag hver måned. Han har sine utfordringer i livet og klarer ikke å betale kontinuerlig. Han hjelper henne når han har mulighet. Og det aller viktigste er at dem har kontakt og min datter har faktisk en pappa hun kan ringe til.

Ja, vi skulle ha det mye bedre om jeg hadde en samboer med solid jobb, men jeg er ikke til salgs og kan ikke innlede et forhold utelukkende basert på økonomien vår. Og ja, vi liker å bruke penger på klær og kos, både meg og Minien, men det synes jeg vi bør bare unne oss etter ni år i evig fattigdom og klær fra venner og Fretex. Vi lager lister, planlegger utgifter og dattera mi er flink å selge det hun ikke bruker ( jeg burde vært like flink da) og stadig undersøker hvordan hun kan tjene noen kroner.

Jeg sier ikke at vi er superfattige, men romslig økonomi er det ikke mulig å ha når to lever på et lønn som er ikke oljebransje lønn, men vanlig kommunal jobb lønn. Derfor kan vi ikke unne oss super duper merkeklær og ferier hvert år. Vi ser familien vår en gang hver andre år, pga at det er dyrt å reise. Men til gjengjeld så har vi ingen inkasso saker eller gedigen gjeld som vi ikke klarer å betale.

De få klærne og tilbehør med logo på har jeg enten arvet fra venninner, eller fått i gave.

Hvem får jeg gaver fra er ikke hønene fra Kvinneguiden sin sak!

Derfor er det greit å få det oppklart. Håper alle fikk skikkelig innsyn i min økonomi og kan sove rolig 🙂
signatur

Hva med vårt eget Blogger-Parti?

parti
Da har vi vært og stemt, og dette føles godt. Jeg tenker hvor digg er det å bo i et demokratisk land. Folk kan alltid gå isammen og registrere sitt eget parti. Nå sitter jeg og tenker hvor kult det skulle være å opprette vårt eget blogger parti. Eller BP.
Om vi skulle gjøre dette så hvilket valgprogram skulle vi kjøre igang mon tro?
Først og fremst tenker jeg at alle skulle få mulighet til å blogge. Blogging skulle slutte shames som noe useriøst, og da kunne «blogger» bli ett yrke. Kanskje kunne man ta profesjons utdannelse som blogger og få fagbrev.
Man skulle få mulighet for å ta pauser for å blogge på jobb på lik linje som mødre får pause for å amme. Det kunne vært kjempelurt fordi at blogging fungerer som terapi og avslapning for mange.
Man kunne søke om gratis utstyr til blogging. Slik som Mac og selfie stick. Og pressevegg burde vært påbud i hver kommune.
Kamera på veien skulle ta selfie istedenfor skiltnummer og denne selfien som skulle vært meget mislykket skulle publiseres automatisk i alle sosiale media om man ikke betalte boten. Tro meg det er mye skumlere enn betalingsanmerkning.
Det skulle vært greit med filter på passfoto. Ja, og man kan sikkert finne på mange andre rare påfunn. Men nå vet dere at det er masse humor i dette innlegget, så håper alle fornøyde med valgresultatet fra igår og nyter uken videre.
Kunne dere stemt for BP? Hohoho.
signatur

 

Jeg velger å være stolt fremfor å være tolerant!

I går var vi på Pride parade i sentrum av Stavanger. Jeg streamet paraden på Insta og fikk melding fra mine følgere om at det er flott at jeg som er russisk støtter Pride. Jeg hadde dog ingen russiske venner med, og vet ikke om de var der. Men en ting er sikker- jeg var superstolt av nordmenn i dag.
I Russland snakkes det mye om «toleranse» som Europa viser mot homofile og andre grupper. Det er et stort steg å vise at en er tolerant mot homofile i Russland. Jeg har opplevd å miste flere venner idet jeg oppdaget at de var imot homofile og ytret hat i sosiale media. For meg er saken enkel- i dag viser du hat mot homofile,og imorra blir det meg, om jeg blir noe annerledes eller tar valg som de er ikke enige med. Hat starter aldri der ute. Hat starter i hodet. Hater du en gruppe folk, så kan de lett hate annen gruppe folk dagen etter. Slik oppstår det fascisme, rasisme og andre ekle ting som jeg helst vil slippe i hverdagen. Men jeg vil ikke kalles «tolerant». For meg betyr dette ordet at man mener at noe er galt og da tilpasser man seg og viser at man tåler noe som man mener er galt eller uenig med.
Det er ikke tilfellet for min del. Jeg vil ikke være tolerant, jeg vil være stolt. Så igår var jeg stolt over Stavanger, ordføreren og befolkningen. Takk dere for at dere tar imot oss alle som er annerledes. For jeg tilhører minoritet også og jeg vet at det finnes folk som hater utlendinger. Takk for dere som er stolte av meg og lar meg være meg selv.
La oss være stolte av hverandre!
Klem fra Heksa deres,
signatur

 

Bruk stemmeretten din, før noen bestemmer for deg!

valgkort
Jeg har alltid ignorert valg i Norge, bortsett fra en gang. Da brukte jeg stemmeretten min og angret siden jeg ble frustrert over partiet som jeg stemte for. Konsekvensene som ble til fikk meg til å føle på skam over at jeg stemte på dem som gjorde så mange folk frustrerte og lei seg.
stemmeretten
Men dette året har jeg bestemt meg for å bruke stemmeretten min.
Ofte hører jeg folk som ikke stemmer si at de “ikke er interessert i politikk”. Til dem vil jeg si en ting. Om du er ikke interessert i politikk betyr ikke at politikerne er ikke interesserte i deg.
Stemmeretten er et viktig instrument for å vise at du betyr noe i samfunnet. Din stemme kan være avgjørende og endre historie. Bruk den!
Godt valg!
signatur