KVINNELIG MISUNNELSE?

Street
Jeg har vært nå på flere kvinnegrupper (inkludert Kvinneguiden såklart) og har lest masse innlegg som handler om det å ha en yngre mann og bli gravid i voksen alder. Da jeg er i begge kategorier, så interesserer jeg meg selvfølgelig i hva de andre skriver, og hvilke erfaringer dem har.
En ting som jeg synes er veldig veldig fryktelig trist er at mange kvinner rakker ned på oss som har en yngre mann og ønsker oss barn. Det er så masse bullshit som blir skrevet at det er ikke måte på. Alt fra at vi bør takke oss selv om vi får barn med Downs til at vi har morsinstinktet som er stå stort at vi velger oss «en gutt» som partner.
I det siste sitter jeg med oppfatning over at det er misunnelse blant kvinner som rår. For det krever mot å stå for sine valg og starte alt «fra bunn av» i 40-årene. Ikke alle har helsa til dette, eller ungdommelighet og energi nok. For det er ikke bare bare å ha draget og muligheter når man bikker førti da.
Jeg blir varm i hjertet når jeg leser solskinnshistorier om kvinner som fikk mulighet å starte livet på nytt i 40-årene. Og tro meg, om jeg kunne velge, ville jeg velge å treffe mannen i mitt liv i 20-årene, gifte meg, få barn mellom 20 og 30 år og så leve lykkelig i alle våre dager. Men livet er kompliserte sak og livet vet bedre av og til. Så det ble slik at jeg ikke traff mannen i mitt liv i 20-årene. Bør jeg skyve fra meg denne muligheten for godt bare fordi jeg nærmer meg førti tallet? Eller bør jeg ta imot det livet gir meg her og nå?
Tro meg, mange velger ikke situasjonen om å stå som brud eller gravid i 40 og 50-årene. Det blir bare slik for de fleste. Fordi man fant kjærligheten. Fordi man endelig klarte å bli gravid. Fordi at man ventet i så mange år og nå gikk drømmen i oppfyllelse. Kall oss gjerne dumme og uansvarlige, desperate og you name it. Men dette er kvinnelig misunnelse og ikke noe mer. Derfor orker jeg ikke å ta hensyn til dere. Synes det er bare trist.
Er du enig i at kvinner bør støtte kvinner?
signatur

HVORFOR FEIRER VI DENNE DAGEN I SKJUL?

Samisk nasjonal dag
Det er Samisk nasjonaldag i dag, og jeg kjenner at denne dagen er mitt hjerte nært. Kanskje jeg er ikke flink å nevne dette, men jeg har norsk blod i meg. Nemlig min oldemor var fra Nord Norge og hun var samisk. Jeg husker henne ikke. Jeg kan ikke samisk språk og jeg eier ikke kofte. Alt jeg har igjen etter oldemor er mine markerte kinnben (noe jeg takker henne for) og dyp kjærlighet for dette landet som jeg må ha arvet med genene.
Derfor kjenner jeg i dag at jeg føler tilhørighet til både flagget og folket. Selv om mange vil nok mene at jeg ikke har rett til dette. På samme måte som jeg «ikke har rett» å bære norsk bunad til 17.mai.
Men jeg gjør det allikevel. Jeg er fascinert av det samiske folk. Det er mystiske mennesker som er i genuin kontakt med naturkrefter og som minner meg om superhelter og magikere som virkelig kan trylle. Jeg har sett flere filmer om samer i min oppvekst og mest husker jeg Veiviser filmen som falt dypt i sjela mi.
Derfor er dette ganske sårt at vi nærmest er tvunget å feire dagen i dag liksom i skjul. Har ikke disse fantastiske mennesker som representerer Norge på det beste rett å feire dagen som skikkelig nasjonaldag? Må vi i det hele tatt skille samisk nasjonaldag fra Norges nasjonaldagen? Hvor lang tid skal det gå før at vi får feire dagen skikkelig? Med fri på denne dagen?
Jeg er i en slik posisjon at jeg både kjenner tilhørighet til denne dagen, og kan se på situasjonen utenfra som født utlending. Dette ser ikke bra ut folkens. La oss feire denne dagen skikkelig og markere at dagen er viktig for hele nasjon. Altså dette må bli normal rød dag i kalenderen vår. Vi skylder det våre etterkommere!
signatur

NORSK NAVN ÅPNER MANGE DØRER

natur
I dag om morgenen fikk jeg melding fra en polsk gutt som jeg chatter med på Snap. Han skrev at han strever med Tinder dating her i Norge. Når han er i hjemlandet så får han hundrevis av match per uke, men her i Norge er det kanskje bare en. Han lurte på om dette har med hans utenlandske navn å gjøre. Jeg hadde ikke noe annet svar enn å bekrefte dette.
Jeg opplevde det å streve masse med navnet mitt. Ikke at fornavnet var vanskelig, men det gjorde at de fleste skjønte med en gang at jeg ikke var norsk, Med alle konsekvenser det innebærer. Verst var det med mitt etternavn som var ganske vanskelig for nordmenn å uttale. Da jeg giftet meg byttet jeg etternavn til polsk etter ektemannen min, og det ble enda vanskeligere. Folk som ikke kjente meg hadde ingen anelse om at jeg er ikke norsk. Men med en gang de så navnet mitt viste de sine fordommer og forventninger.
– Oj, du ser jo ikke russisk ut!
– Hmm… forstår du hva jeg sier?
– Du snakker bra norsk til å være russisk!
Men mest av alt strevet jeg med å finne meg jobb. Jeg husker ikke hvor mange søknader jeg har sendt ut. Kanskje noe rundt hundre. Men jeg fikk sjeldent napp. Om jeg fikk det så første spørsmål var om hvor bra jeg behersker norsk. Noen spurte også om jeg forstår norsk kultur og samfunn. Det var ganske vanlige spørsmål å stille, men jeg syntes det var litt ubekvemt å svare på de.
Slik plagdes jeg i flere år før jeg traff en ærlig og klok norsk mann som rådet meg rett ut å bytte navn. Slik det var. Så det gjorde jeg. Jeg tok et helt vanlig norsk navn som lignet mitt opprinnelige navn, samt helt vanlig norsk etternavn.
Utrolig nok endret situasjon seg drastisk. Jeg fikk svar på nesten alle mine søknader! Med god utdannelse og norsk navn fikk jeg inngangsbillett til flere solide jobber. Raskt fikk jeg meg drømmejobb. Folk som møtte meg reagerte ikke på noe måte på mitt navn og trodde jeg var norsk. Det ble lettere å snakke med folk og date også. Jeg følte som om jeg har skutt gullfuglen.
Nå sitter datteren min her med russisk navn og polsk etternavn og forteller meg at hun kommer aldri til å bytte navnet sitt. Jeg er ganske usikker om dette. Det vil hun nok gjøre dersom situasjonen i samfunnet ikke endrer seg. Det er slik at norsk navn åpner mange dører og jeg tenker av og til om det var smart avgjørelse av meg å gi datteren min et russisk navn.
Hva mener dere?
signatur

 

NORSKE DAMER BRYR SEG IKKE OM UTSEENDE

gamle stavanger
Okey, nå har jeg surfet igjennom Kvinneguiden mens vi kjørte til Hundvåg for å hente hodeplagg til fotoshoot. Det jeg oppdaget sjokkerte meg litt. Så her er dagens sjokk.
Trådstarter som tilsynelatende er en mann, anklager norske damer for å ikke ta nok vare på utseende. Som motvekt bruker han ( jeg er sikker på at det er han altså) østeuropeiske damer. Ok, det er vanlig sak, det har jeg sett på nettet flere ganger.
Men det som skjedde videre var ganske ekkelt, men også forutsigbart. Norske kvinner gikk i angrep på østeuropeiske. Russiske damer ser altså billig ut og kler seg smakløst. Samt at de er dårlige på personlig hygiene. Når jeg leser dette så ser jeg for meg en stinkende dame med rød leppestift, to meter lange negler i leopard jakke og uvasket hår i rar og unaturlig farge.
Nå er jeg russisk av opprinnelse, men bodd i Norge så lenge at jeg føler meg norsk. Det gjør jeg. Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene. Jeg liker fine feminine klær, men jeg overdriver ikke med sminke og kan ikke påstå at jeg kler meg smakløst. Jeg får ofte komplimenter på bloggen for min klesstil, og flere kvinner spør meg om å blogge mer om mote.
Samtidig liker jeg veldig godt behagelige sportsklær og elsker å gå uten sminke med hår i hestehale.
Min søster som er russisk har aldri brukt sminke i hele sitt liv. Hun farger ikke håret og hater sosiale media. Men elsker å gå tur og trives supert i motorsykkel drakt.
Generelt er min oppfatning av norske kvinner er at dere velger komfort fremfor stæsj. Og det er flott og sunn prioritering i livet. Det mener jeg så absolutt. Det er også flott å være godt forbilde for de unge jentene våre og heller vise at man skal ta vare på kroppen sin uten å presse seg til ubehag med diverse sminke, klær og greier.
Jeg synes personlig at en fin balanse er bra for meg. Jeg er for en sunn hudhelse og hverdagen uten utseende press, men jeg elsker å pynte meg så det gjør jeg fra tid til annen. Det er veldig gøy og gir meg påfyll av energi. Jeg orker ikke pynte meg for noen andre, kanskje bare for kjæresten min når jeg får han. Men ikke mer enn dette. Så tja…det er litt ekkelt når kvinner angriper hverandre og sammenligner seg med hverandre. Vi er fine på hver sin måte.
Kanskje det er lurt å ikke generalisere?
Hva mener dere?
signatur

 

INGEN APP KAN ERSTATTE DEG…

App
Nå hiver jeg meg med på utfordring på Instagram, noe som heter DollyParton Challenge. Der skal alle poste bilde collage av seg selv som inkluderer bilder fra LinkedIn, Tinder, Facebook og Instagram. Det er utrolig morsomt å se hvor forskjellig vi ser ut på forskjellige sosiale media. Det er nesten magisk.
Jeg synes det er flott måte å illustrere på at vi i sosiale media og vi i virkeligheten er noe forskjellig for seg selv. Jeg blir alltid overrasket over folk som mener at jeg er meg selv på bloggen. Ja, jeg er en av Norges mest ærligste bloggere, og jeg er dønn ærlig person generelt. Men blogger-Lena og reell Lena er to forskjellige personer.
Ingen sosiale media kan erstatte menneskekontakt. Det har jeg smertelig erfart i siste måned. Så kjære deg, ingen kan erstatte deg. Vær der for dine nærmeste, støtt dem, snakk til dem og gi dem klem. Det er noe som ikke kan erstattes med noen som helst app.
signatur

IKKE SI DETTE TIL HENNE PÅ FØRSTE DATE

thank you, next

Siden det er fredag og helg, og mange av oss skal ut på date, så her er mine tips og triks. I dag skriver jeg litt for gutter. Jeg vet godt at dere er litt varsomme med å gi damer som dere har nettopp møtt komplimenter, og det er litt kleint å sitte der og snakke. Derfor skjer det kluss og man sier noe som får henne til å ikke like deg bedre. Her er min liste, prøv å ikke drite dere ut på date altså!

«Du har fine ben»

Eller rumpe, eller kropp, whatever. Nei, nei og nei. Jeg har møtt en fyr på puben som første date og han sa at jeg har «Rogalands fineste rumpe». Det var faktisk smigrende, men turn off samtidig. Jeg satt der og forestilte meg at han fantaserte om meg uten klær. Derfor stakk jeg av etter en time og aldri møtte han igjen. Alle seksualiserte komplimenter er bare nei. Dette kan du si til henne på tredje eller femte date når dere blir intime eller hvertfall oppnår noe allerede. Ikke på første date gutter!

Dette sier du istedenfor:

«Du har pene øyne, fin kjole, flott frisyre» mm. Alt som kan vise at du liker henne, men ikke tenker å komme i buksene på henne.

«Du ser bedre ut i virkeligheten enn på bilder»

Jeg får høre at jeg er veldig lik bildene mine. Men ærlig talt liker jeg ikke slike «komplimenter». Dersom dame ser annerledes ut og du likte henne ikke så la vær å kommentere heller. Da kan du bare la være å invitere henne på date nr2. Noen folk ser bra ut på bilder og ikke så like bra i virkeligheten, og noen er motsatt. For mange jenter er det utrolig viktig å se bra ut både i virkeligheten og på bilder. Derfor blir man litt lei seg når du kommenterer at okey, du er faktisk finere enn jeg forventet.

Dette sier du istedenfor:

«Du er veldig fin, pen, søt». Så er det nok å si. Ikke nevn bilder på noe måte.

«Du er spesiell»

Dette er skikkelig klisje som ikke kan være positivt. Pluss at ordet «spesiell» kan være ganske negativt i seg selv. Ikke bruk denne frasen på første date.

Dette sier du istedenfor:

«Jeg føler at du er ganske unik» er mye bedre enn å si at hun er spesiell.

«Wow, klarer du å spise alt dette?»

Jeg er veldig tynn og jeg elsker å spise. Derfor kan det være negativt å høre at daten min undrer seg over at jeg bestilte så mye mat. Hold kjeft om mat og vekt, det er gyllen regel. Om så hun spiser mye eller lite, vegan eller ei. Ikke kommenter!

Dette sier du istedenfor:

Ingenting. Hold kjeft om mat og vekt. Husk dette

«Kanskje du kan betale i dag?»

Selv om du er tilhenger av likestilling bør du iallefall betale for deg selv. Be om å dele regningen. Ikke spør henne om å betale så betaler du neste gang. Nei. Det er ikke greit. Selv om du ikke liker dama, husk at hun kan ha søte venninner som hun vil fortelle om dusten som spurte henne om å betale for han. Så neste daten din kan være hennes venninne. Og du, jupp, du er denne dusten. Ikke gjør det.

Dette sier du istedenfor:

«Går det bra om vi deler regningen?»- enkelt og elegant.

Så here we go boys, ønsker dere en super date i helga!

 

signatur

HVORDAN KUNNE SKJE DETTE, TROMSØ?

høsten
Nylig leste jeg en artikkel med refleksjoner rundt Tromsø- tragedien, hvor ei mor med barnevogn og to små barn gikk rett ut i iskalde havet midt på vinteren. Uten at noen klarte å stoppe henne eller se seg rundt.
Mine varme tanker går til Tromsø. Jeg har sterk tilknytning til denne byen. Her startet min kjærlighet til Norge, og her fikk jeg min andre mastergrad. Jeg var i Tromsø så mange ganger at jeg føler sterk tilknytning til byen. Det er tungt å bære på en tragedie som dette. Men blir jeg overrasket og rystet? Dessverre ikke.
Som innvandrer kvinne kjenner jeg på følelsen av å være alene uten å kunne spørre om hjelp, av diverse årsaker. Man vet ikke hvem man skal spørre. Man aner ikke hvordan man skal be om hjelp. Så er man redd at man skal miste barna sine eller blir dømt om man henvender seg til lokale folk. 
Alt dette er ikke lett å vite og se fra annen perspektiv når man selv er lokal, har det bra og kjenner til systemet. Det er ikke vanlig å foreslå sin hjelp til andre, uten at dem spør. Så der står vi. Vi som ikke kan spørre og er avhengige av at dere spør. Og dere som ikke tørr å spørre heller og venter på at vi skal gjøre det.
Derfor alt ære til dere som spør. Som bare lurer på hvordan dette går. Takket være dere har meg og Irina det bra nå. Vi stod i stormen takket være deres hjelpende hand. Det vil jeg alltid være takknemlig for.
Husk at det er ikke feil å spørre. Om man ikke trenger hjelp så takker man nei. Ikke mer enn dette.
signatur

 

NYTTIGE JULEGAVER

Nå leser jeg i pm fra ei hyggelig dame at skuffelsen på julaften var gedigen dersom hun som har gledet seg til noe spesielt fra kjæresten, fikk en dusjsåpe. Altså ikke noe fin fin dusjsåpe fra et kjent kosmetisk merke, men helt vanlige dusjsåpe fra matsjappa rett over gata. Kjæresten til vedkommende har kjøpt svindyr mobil til sin søster.

Jeg spurte mine venner om dette her var greit. Siden jeg selv er ikke norsk og selv om jeg har bodd her halve livet så tviler jeg alltid på det om jeg forstår skikk og bruk riktig. Mange sa at dette var helt okey og at mange skaffer “nyttige” gaver til sine venner og familie, Matpakker, såper og fyrstikker og andre ting som kan brukes i huset.
Jeg personlig synes at dette er greit sålenge pakken inneholder noe som personen vil garantert sette pris på. For eksempel, bestefar som elsker kaffe av bestemt merke vil nok få stor glede over en hel palle med kaffe. Men å gi dusjsåpe til kjæresten er lavmål. Det er min ærlige mening.
Gaven trenger ikke være dyr heller kan bli selvlaget, men den bør være personlig og spesiell. Jge husker godt da jeg fikk piggsko av dåværende kjæreste. Der hvor jeg bodde var det såpeglatte veier halve året, så den gaven var mye bedre enn diamantring.
Hva synes dere om sånne “nyttige” gaver? Yay eller nei?
signatur

BEKLAGER AT JEG ØDELEGGER JULEN DERES!

For ti år siden var det kaldt i Harstad. Snø lå som tykt teppe over gatene i byen. Meg og lille mini gikk med fots til busstoppen for å vente på bussen som skulle frakte oss til vårt nye hjem. Det var en mørk og kald kjellerleilighet langt oppe i bakken. Der skulle vi bo i kun seks måneder, for så å bli kastet ut. Det er det som skjer når man ikke eier noe eget. Penger til julegaver hadde vi ikke, og enkelt og greit hadde vi ingenting, bare hverandre.
Nær busstoppen stod det et flott hus. Med glitrende juletre i stua og flammer i peisen. Vi kunne bare kikke i vinduene, uten å være velkomne inn.
Slik føles det når man står helt alene i jula, uten ordentlig hjem og familie. Nå har vi alt dette, men de følelsene som jeg opplevde for ti år siden er fortsatt reelle. Jeg annerkjenner dem og gir dem rom. Uten det fæle jeg opplevde skulle jeg ikke vært den jeg er nå. Ja, enkelte erfaringer kan vi være foruten, men det er lurt å anerkjenne dem. Og gi dem plass.
Derfor er det ganske sårt når jeg opplever at andre folk skyver bort mine følelser og minner.
Kom igjen, Lena. Det er ti år siden! Det er på tide å gå videre nå. Bare skriv ned alle positive ting med jula og begynn å glede deg.
Ja, det er ti år siden og det er på tide. Men det er MINE erfaringer og min fortid. Min historie. Jula for meg vil alltid være bittersøt. Sånn er det bare. Det er nok det for tusener andre også. Så beklager da at jeg ødelegger jula deres og ikke lar dere kose dere med utelukkende gode minner og koselige ting!
Derfor min oppfordring i luke 3: anerkjenn følelser til andre som ikke har det bra i jula. Støtt dem og si at du føler med dem. Vi trenger altså ikke mer enn det.
signatur

NÅR NABOEN HAR PYNTET FOR TIDLIG TIL JUL

En oktoberkveld dro jeg ut for å kaste søppel og så dette: Masse julelys på balkongen til naboen! Jeg stod helt lamslått av stille raseri mens jeg la merke til at det også var et juletre i vinduet hans!
Hvem som pynter for fullt til jul i slutten av oktober? Det er ren skandale! Jul er skapt for å nyte den. Det er liksom ingen som spiser dessert før man kommet seg gjennom middagen. Men det finnes folk som hopper rett på desserten da!
Jeg føler at slike folk ødelegger jula på en måte. Hvis man starter med pynt og juletre i oktober, så blir man pisslei av jula i desember. Det er så mye julemat overalt at man går lei. Derfor pynter jeg ikke før advent. Og godt er det.
Men samtidig er det så trist og mørkt nå i november at jeg skjønner at folk vil pynte litt opp tilværelsen og kose seg med julelys og noe flott å glede seg til. Ikke noe galt i dette.
Så jeg kastet søppelet mitt og listet meg hjem som en Grinch til den upyntete leiligheten min. Julepynt får vente sin tur til desember.
Hva med dere?
signatur