HVORDAN KUNNE SKJE DETTE, TROMSØ?

høsten
Nylig leste jeg en artikkel med refleksjoner rundt Tromsø- tragedien, hvor ei mor med barnevogn og to små barn gikk rett ut i iskalde havet midt på vinteren. Uten at noen klarte å stoppe henne eller se seg rundt.
Mine varme tanker går til Tromsø. Jeg har sterk tilknytning til denne byen. Her startet min kjærlighet til Norge, og her fikk jeg min andre mastergrad. Jeg var i Tromsø så mange ganger at jeg føler sterk tilknytning til byen. Det er tungt å bære på en tragedie som dette. Men blir jeg overrasket og rystet? Dessverre ikke.
Som innvandrer kvinne kjenner jeg på følelsen av å være alene uten å kunne spørre om hjelp, av diverse årsaker. Man vet ikke hvem man skal spørre. Man aner ikke hvordan man skal be om hjelp. Så er man redd at man skal miste barna sine eller blir dømt om man henvender seg til lokale folk. 
Alt dette er ikke lett å vite og se fra annen perspektiv når man selv er lokal, har det bra og kjenner til systemet. Det er ikke vanlig å foreslå sin hjelp til andre, uten at dem spør. Så der står vi. Vi som ikke kan spørre og er avhengige av at dere spør. Og dere som ikke tørr å spørre heller og venter på at vi skal gjøre det.
Derfor alt ære til dere som spør. Som bare lurer på hvordan dette går. Takket være dere har meg og Irina det bra nå. Vi stod i stormen takket være deres hjelpende hand. Det vil jeg alltid være takknemlig for.
Husk at det er ikke feil å spørre. Om man ikke trenger hjelp så takker man nei. Ikke mer enn dette.
signatur

 

NYTTIGE JULEGAVER

Nå leser jeg i pm fra ei hyggelig dame at skuffelsen på julaften var gedigen dersom hun som har gledet seg til noe spesielt fra kjæresten, fikk en dusjsåpe. Altså ikke noe fin fin dusjsåpe fra et kjent kosmetisk merke, men helt vanlige dusjsåpe fra matsjappa rett over gata. Kjæresten til vedkommende har kjøpt svindyr mobil til sin søster.

Jeg spurte mine venner om dette her var greit. Siden jeg selv er ikke norsk og selv om jeg har bodd her halve livet så tviler jeg alltid på det om jeg forstår skikk og bruk riktig. Mange sa at dette var helt okey og at mange skaffer “nyttige” gaver til sine venner og familie, Matpakker, såper og fyrstikker og andre ting som kan brukes i huset.
Jeg personlig synes at dette er greit sålenge pakken inneholder noe som personen vil garantert sette pris på. For eksempel, bestefar som elsker kaffe av bestemt merke vil nok få stor glede over en hel palle med kaffe. Men å gi dusjsåpe til kjæresten er lavmål. Det er min ærlige mening.
Gaven trenger ikke være dyr heller kan bli selvlaget, men den bør være personlig og spesiell. Jge husker godt da jeg fikk piggsko av dåværende kjæreste. Der hvor jeg bodde var det såpeglatte veier halve året, så den gaven var mye bedre enn diamantring.
Hva synes dere om sånne “nyttige” gaver? Yay eller nei?
signatur

BEKLAGER AT JEG ØDELEGGER JULEN DERES!

For ti år siden var det kaldt i Harstad. Snø lå som tykt teppe over gatene i byen. Meg og lille mini gikk med fots til busstoppen for å vente på bussen som skulle frakte oss til vårt nye hjem. Det var en mørk og kald kjellerleilighet langt oppe i bakken. Der skulle vi bo i kun seks måneder, for så å bli kastet ut. Det er det som skjer når man ikke eier noe eget. Penger til julegaver hadde vi ikke, og enkelt og greit hadde vi ingenting, bare hverandre.
Nær busstoppen stod det et flott hus. Med glitrende juletre i stua og flammer i peisen. Vi kunne bare kikke i vinduene, uten å være velkomne inn.
Slik føles det når man står helt alene i jula, uten ordentlig hjem og familie. Nå har vi alt dette, men de følelsene som jeg opplevde for ti år siden er fortsatt reelle. Jeg annerkjenner dem og gir dem rom. Uten det fæle jeg opplevde skulle jeg ikke vært den jeg er nå. Ja, enkelte erfaringer kan vi være foruten, men det er lurt å anerkjenne dem. Og gi dem plass.
Derfor er det ganske sårt når jeg opplever at andre folk skyver bort mine følelser og minner.
Kom igjen, Lena. Det er ti år siden! Det er på tide å gå videre nå. Bare skriv ned alle positive ting med jula og begynn å glede deg.
Ja, det er ti år siden og det er på tide. Men det er MINE erfaringer og min fortid. Min historie. Jula for meg vil alltid være bittersøt. Sånn er det bare. Det er nok det for tusener andre også. Så beklager da at jeg ødelegger jula deres og ikke lar dere kose dere med utelukkende gode minner og koselige ting!
Derfor min oppfordring i luke 3: anerkjenn følelser til andre som ikke har det bra i jula. Støtt dem og si at du føler med dem. Vi trenger altså ikke mer enn det.
signatur

NÅR NABOEN HAR PYNTET FOR TIDLIG TIL JUL

En oktoberkveld dro jeg ut for å kaste søppel og så dette: Masse julelys på balkongen til naboen! Jeg stod helt lamslått av stille raseri mens jeg la merke til at det også var et juletre i vinduet hans!
Hvem som pynter for fullt til jul i slutten av oktober? Det er ren skandale! Jul er skapt for å nyte den. Det er liksom ingen som spiser dessert før man kommet seg gjennom middagen. Men det finnes folk som hopper rett på desserten da!
Jeg føler at slike folk ødelegger jula på en måte. Hvis man starter med pynt og juletre i oktober, så blir man pisslei av jula i desember. Det er så mye julemat overalt at man går lei. Derfor pynter jeg ikke før advent. Og godt er det.
Men samtidig er det så trist og mørkt nå i november at jeg skjønner at folk vil pynte litt opp tilværelsen og kose seg med julelys og noe flott å glede seg til. Ikke noe galt i dette.
Så jeg kastet søppelet mitt og listet meg hjem som en Grinch til den upyntete leiligheten min. Julepynt får vente sin tur til desember.
Hva med dere?
signatur

MOBBING SITTER LIVET UT

I dag fikk jeg en hyggelig melding på Facebook hvor vedkommende kalte meg for Lena-Pena. Jeg reagerte med et fnis og fortalte til han at slik ble jeg ertet i barnehage i barndommen min i Russland.
“Pena” betyr skum som flyter oppå melka når melka står for lenge. Så det å kalle noen for Pena der var ganske ertende og fornærmende. Lite visste jeg at en vakker dag vil jeg flytte til Norge og nyte at Lena-Pena her betyr vakker. 
Nå tenker jeg at mobbingen vi blir utsatt for som barn sitter skikkelig livet ut. Kompisen min ble sjokkert over at jeg husker ting i fra barnehagen. Men jeg gjør jo det!  Dette er sånn det er. Man husker ting som gjorde vondt, mens noen gode ting kan fort glemmes. Det er derfor mobbingen er så skadelig og skal bekjempes på alle mulige måter.
Deres Heksa,
signatur

F..CK OFF

bruktbil

 

Fra arkivet

I går hadde jeg en veldig nyttig diskusjon på Facebook. Jeg leste om en kjent dame som angret på sine gamle dager om at hun ikke brukte ordet “F..ck off” oftere. Og det har sin mening.

Så jeg tror det er avgjørende for din lykkefølelse hvor ofte du bruker dette ordet. I en pen og mindre pen form, alt etter situasjon.

Om noen blander seg i livet ditt og mener at du bør “justere” deg og leve slik det passer andre, så bruk dette ordet. Det blir alltid slik. Folk bryr seg som regel kun om sitt egen vel og ve. Så det er det du også skal gjøre. Aldri svikt deg selv. Bare si til folk som ønsker at du lever DITT liv som passer dem:
“Kjære deg, kan du vær så snill å dra til…”
Fordi at det er DITT liv, og når du sitter der på gamlehjem om sytti år så vil du neppe minnes at du levde slik det passet Kari eller Per. Du vil minnes de drømmene du levde ut og de rampestrekene du fant på.

Om noen behandler deg som en dritt, og du prøver å bevise at du er ikke noe dritt. Så stopp midt i dette og bare pust ut og si
“Kjære deg, kan du vær så snill å dra til..”
Fordi at du skal ikke behandles som dritt. Og om den som gjør det ikke ser din verdi, så fortjener den ikke dine forsøk på å overbevise den. Bare drit i personen og la den gå sin vei.

Om noen mistror deg og du står der og forklarer deg og prøver å forsvare at du er uskyldig, så ikke bruk energien på dette. Si bare:
“Kjære deg, kan du vær så snill å dra til…”
Fordi at folk som kjenner deg godt og bryr seg om deg vil velge å være lojale mot deg og tro på deg inntil det motsatte er bevist. Og de som ikke kjenner deg og ikke tror på deg, hva betyr da meningen deres?

Bruk denne frasen oftere, og vinn din indre styrken tilbake. Dette vil øke din lykke!
Er du flink til å gjøre det?

 

signatur

FOR SEINT?

 

gravid

Nå er jeg i forskjellige grupper på Face og leser masse rare betraktninger fra folk. Jeg merker en ting som går igjen, og dette er som regel blant damer. Folk rakker ned på seg selv på grunn av alderen!

What? Seriøst?

Mange skriver at det kan være “for seint” og at “alt til sin tid”. Ok, men vet dere når denne “tiden” er?

Hva om du ikke fant ekte kjærlighet som 20-åring, men oppdaget den som 50-åring? Hva om du aldri hadde tid til studie som 25-åring på grunn av barn, som 35-åring på grunn av barn nummer to, og som 55-åring oppdaget du at endelig har du tid for å ta drømmeutdannelsen? Hva om ei dame brukte dongeri hele livet, men idet hun ble 40 oppdaget hun at hun har lange fine ben og begynte å bruke korte kjoler?

Det verste er at idet denne “rette tiden” kommer så begynner samfunnet å dømme en. Han er for gammel for å date ei som kunne vært datteren hans. Hun er gravid som 48-åring? Så egoistisk og forferdelig.

Fortell meg hva skal en mann gjøre om han ble forelsket i ei mye yngre dame og hun svarer han med det samme? Dumpe henne?

Hva skal ei kvinne som ble gravid som 48-åring gjøre? Abort? Kun for å please samfunnet som mener at det er for sent for henne og skremmer henne med forskjellige sykdommer som barnet kan pådra seg?

Hvorfor sier ingen “Åh, det er bra! Det vil gå veldig bra. Gratulerer!”? Hvorfor blir alle så skeptiske?

Se på diverse blad og aviser. Hva skrives det om? Om kjendis kvinner som “viser seg i bikini” på stranda tross sine 55, eller 65 år. Hva skal man da bruke på stranda? Heldekkende drakt? Er det ikke naturlig å bruke bikini på stranda?

Så folkens, slutt med dette. Gjør det dere vil og kan. Og la kun disse “vil” og “kan” definere hva dere kan få til, ikke hvor gammel dere er!

 

signatur

FEM LYKKE MYTER

Myter

Siden jeg tok utdannelse i “lykkefølelsen” og coaching, smiler jeg hver gang jeg får høre en av disse “lykkemytene”. Fordi at det vi mener om lykke er ofte ikke det som definerer og skaper lykken. Dette forklarer en del hvorfor enkelte folk føler seg lykkelige selv om de “ikke burde det”, og enkelte ikke gjør dette selv om de “har alt” for å føle seg lykkelige.

 

Så here we go.

 

MYTE 1: DET ER KJIPT NÅ, MEN SENERE KOMMER DET LYKKE

Det er en favoritt tankegang for troende folk eller dem som praktiserer asketisme. Nå føles det ganske kjipt, men senere vil man få tilbake for alt strevet. Sannheten er at Lykken skapes hver dag og avhengig i stor grad hvordan vi reagerer på hendelser i livet vårt. Har du det kjipt idag- vil du mest sannsynlig ha det kjipt imorgen også. Mer enn det! De vanene du har idag vil predikere hvor du blir om ca 5 år.

Konklusjon: Ikke vent på lykke som “kommer”, Start å skape din egen lykke hver dag! 

 

MYTE 2: LYKKE ER NOE DU OPPNÅR

Man tenker at lykke er noe en kan oppnå og ha for seg selv, Men det er ikke tilfeldig at lykken blir ofte beskrevet som en fugl i mytologi og eventyr. For lykke er en følelse. Mer enn det- det er ikke en permanent følelser. Så lykke kan ikke oppnås for lang periode. Lykke kan oppleves!

Konklusjon: Prøv å være lykkelig her og nå!

 

MYTE 3: LYKKE KAN VARE EVIG

Det er kun i eventyr det sies at de levde lykkelig i “alle sine dager”. Lykke er en følelse, og følelse kan ikke vare permanent. Det bør skapes på nytt og på nytt hver dag. Det er helt normalt å føle seg trist noen dager og kalle seg for en lykkelig person.

Konklusjon: Lykke er ikke permanent, så sett pris på de momentene og dagene du føler deg lykkelig!

 

MYTE 4: MAN KAN IKKE LÆRE SEG Å VÆRE LYKKELIG

Det er faktisk helt mulig! Og jeg vil fortelle i bloggen min om teknikker som gir deg mer lykke. Så man kan lære seg å være lykkelig. Den enkleste oppgaven er å være takknemlig. Alltid. Start idag!

Konklusjon: Det er fullt mulig å lære seg å være lykkelig!

 

MYTE 5: MAN KAN IKKE VÆRE LYKKELIG OM MAN IKKE HAR ALT PÅ STELL I LIVET

Det er direkte feil. Ifølge forskere av lykkefølelsen fra Berkeley, avhenger følelse av lykke kun i 10 prosent av livets omstendigheter. Hele 50 prosent er arv! Tenk det! Og resten er deres holdninger. Det finnes mange folk her i verden som føler seg lykkelige i fattigdom, sykdom og ellers i livets elendigheter. Og det finnes folk som er ulykkelige ved livet helt på stell.

Konklusjon: Riktige holdninger og ikke livets omstendigheter er det som avgjør om dere føler dere lykkelige.

 

Hørte dere flere myter? Kommenter gjerne her så ser vi sammen på om de stemmer med realiteten!

 

signatur

ALLE SINGLES DAG

singles
Hei ho mine fininger! Gratulerer masse med dagen vår. Nå leser jeg kommentarene på hvorfor vi trenger en slik dag. At det er bare tullete og unødvendig.
Jeg mener så absolutt at vi trenger Single dagen for å markere at vi faktisk finnes! En stor andel av den norske befolkningen er single, så hvorfor kan vi ikke få en egen dag?
Single er en voksende gruppe som snart skal få mer plass og ønsker å bli sett og hørt.
Dessverre er det slik at mange utnytter single i vårt samfunn. Det puttes i hodene våre at det å være singel er en tragedie. Samfunnet vårt viser oss urealistiske bilder av lykkelige forhold og preiker på oss at dersom man er ikke i noe forhold så er man ikke normal.
Nei, dette er veldig normalt folkens. Forskere fra Berkeley beviste for lenge siden at single er mer lykkelige enn folk i et forhold. Så dere som sier at det å være singel er noe fælt får ta dere en bolle, stappe den i munnen deres og gå tilbake til partneren deres for å krangle, Mens vi single vil ligge på spa med ansiktsmaske på, chille på Bali med margarita i handa og ligge med han der fine bartenderen… fordi at yeah, jeg kan.
Gratulere med dagen vakringene mine! Ja, vi er single og de skal være føkings amazing for å endre på dette!
signatur

 

NORWEGIAN FORTJENER EN KLAPP PÅ SKULDEREN

Morgenen min startet i dag med å lese litt Nettavisen. Det var artikkel nummer to eller tre om uskikkelige ansatte hos Norwegian som robbet folk for penger. Altså stakkars folk skulle bare ha med litt ekstra kilo på fly, og ble kjeftet på og ranet. Nei og nei, dette er utrolig ekkelt.
Min mening om situasjonen er at Norwegian fortjener faktisk en klapp på skulder for et bra tiltak. Jeg personlig er pisslei folk med gedigne kofferter som de drasser med seg på fly. De tar plass, skaper farlige situasjoner og rett og slett irriterer og forsinker folk! En gang opplevde jeg at ei unge dame ikke klarte å holde den gedigne bagen sin og slapp den rett på foten min. Au da!
Lærer vi ingenting av situasjoner når nødutgangen blir blokkerte med kofferter som falt fra bagasjehyller, eller at fly hadde så mye overvekt? Hvorfor må folk på liv og død drasse alt med seg i flykabinen?
Med en gang det kommer noe fornuftig og strengt så starter gnålet da. Jeg vil gjerne at Norwegian fortsetter med dette, fordi at ja, jeg er lei av dere, folk med gedigen bagasje. Skjerp dere, helt seriøst. Livet og sikkerhet til medpassasjerer betyr mye mer enn deres ting og tang.
Hva synes dere om Norwegian-skandalen?
signatur