GODNATT SANG SOM DU ALDRI REKKER…

stavanger
Din sønn spurte deg i dag om du kunne sitte ved sengekanten og synge til han. Du kjente et snev av irritasjon idet han så på deg med sine store blå øyne med glimt av håp, og brukte ekstra snill stemme når han spurte. Hvorfor skulle du synge? Han er jo ikke liten unge lenger! Skolegutt og burde klare å sovne selv!
Du satt der og tenkte på oppvasken som fylte kjøkkenet, masse klær som ventet på deg på vaskerom, og deilig skumbad som du aldri har tid til som regel. Derfor sa du fort at du har mye å gjøre så han skal være en flink gutt og være vennlig å sovne selv. Du skyndet deg til dine daglige gjøremål for virket så viktige der og da. Viktige og store. Mye større enn noen godnatt sang.
Det ble så mange slike godnatt sanger som du ikke hadde tid til og andre ting som du aldri rakk å gjøre sammen med sønnen din de siste syv årene. Du tenkte at det gjør ingenting. Du trenger jo tid til deg selv. Ja, mamma må jo ha tid til alt! Men døgnet har bare tyvefire timer og du håper alltid å få sove ihvertfall seks timer da.
 Da du kom ut etter et bad kikket du forsiktig inn i barnerommet igjennom en liten dørsprekk. Nattlampen stod på og gutten din lå der og sov. Han så virkelig lykkelig og tilfreds ut idet han smilte i søvne og klemte bamsen sin tett til brystet. Du smilte også. Det var jo bra. Der stod du en stund uten å vite at tiden vil gå veldig fort og snart blir han voksen og vil aldri be deg om å synge en godnatt sang igjen.
signatur

Gratulerer alle kvinner med Morsdagen! 

Mor
Gratulerer alle kvinner med Morsdagen!
Dette gjør jeg hvert år. Jeg skriver gratulasjoner til absolutt alle kvinner på denne dagen. Noen av oss får oppleve å bli mor for fullt, noen får oppleve det i kort periode, noen får aldri oppleve det å ha egne biologiske barn. Men det spiller ingen rolle! For hver av oss har en mor i seg selv. Det er dagen for oss, kvinner. Mammaer, svigermødre, tanter, bonusmammaer, adoptive mammaer, fostermammaer, gudmødre.
Hva skulle verden gjøre uten oss?
Husk at det å være mamma ikke alltid betyr å bære barnet i magen sin, men ofte betyr det å bære barnet i hjerte. Gi nærhet, varme og masse kjærlighet. Mest kjente Mamma Mor Therese har aldri født barn selv. Men om hun var Mor med stor M? Uten tvil!
Kos dere på denne dagen og husk å ta være på dere selv. Klem fra Heksemora deres.
signatur

FROKOST TIL MOR: TRE VARIANTER

mor
Det er Morsdag i morgen og her kommer jeg med tre varianter av frokost som dere kan lage på morgenkvisten. Frokosten er utrolig enkel å lage så selv unga og pappaer som ikke vante til matlaging kan fikse det. Her er min liste:
mor
“Butterdeig kurver”
Lages på ca 20 minutter. Slik gjør du det:
Kjøp ferdig butterdeig plater på butikken (selges i absolutt alle matbutikker)
Lag slags “kurv”
Fyll med vaniljekrem og ferske bær
Stek midterst i ovnen i ca 20 minutt ved 200 grader
Serveres med varm kaffe latte
mor
“Pannekake roser”
Lages på ca 20 minutter. Slik gjør du det:
Stek pannekaker (medium i diameter)
Rull dem i ruller
Pynt med ferske bær eller vispet fløte
Serveres med varm te
mor
“Franske toaster”
På norsk er det gamle gode “armeriddere”
Lages på ca 10 minutter. Slik gjør du det:
Skjær loff i to
Visp ett egg med litt melk oppi skåle
Dypp toaster i røra
Stek på begge sider i ca 2 minutter til toaster er gylne i fargen
Pynt med ferske bær og honning
Serveres med melk, te, kakao eller nytraktet kaffe
Kommer du til å overraske mora med frokost på senga imorgen?
signatur

HVORFOR LIKER IKKE MAMMA Å SOVE?

mom

Jeg husker det som i går, da jeg var ganske liten, kanskje noe rundt fem år. Da undret jeg over en ting, som var ganske vanskelig å forstå. Det var nemlig hvorfor mamma aldri sover. Mamma var våken da jeg våknet, og frokosten stod på bordet. Akkurat det jeg ønsket meg. Husker ikke helt hva det var. Husker bare at jeg slet med matlysten og mamma måtte lage forskjellige frokoster. Men den smakte godt hver gang. Mamma er veldig god på det å lage mat. For hun er en mamma vet du.

Når jeg har lagt meg om kveldene, så satt mamma på senga mi. Hun sang eller leste ei bok. Og når jeg åpnet øynene et sekund, så var hun der. Nei, mamma sov aldri.
Da jeg var fem hørte jeg en historie om en skummel heks, og var helt sikker på at hun bodde bak skapet på soverommet mitt. Midt på natta våknet jeg og hørte på mitt bankende hjerte og så den utrolige skumle heksen som gjemte seg der i mørket. Da ropte jeg på mamma. Og gjett, ? hun sov ikke. Hun kom til senga mi og snakket med meg, og tok meg i handa og gikk med meg til skapet. Jeg husker at det var veldig skummelt å gå heksa i møte, men mamma var jo der. Nei, hun sov ikke, hun holdte meg i handa og jeg følte meg uovervinnelig. Fremme ved skapet, fikk først mamma, og så jeg selv, kjenne på «heksen». Som bare var pappa sin skjorte. Og da kunne jeg le, og mamma lo sammen med meg. Hun sov heller ikke da, bare klemte rundt meg og sang litt. Helt til jeg sovnet.

Jeg var mye syk på mellomtrinnet. Det var hyppige bronkitter som innhentet meg hver høst og vinter. Midt på natta våknet jeg ofte av feber og hoste, og bare ønsket meg en varm tyttebærsaft. Mamma sov jo aldri. Hun var der og fikset også det. Dette skjønte jeg ikke. Slik jeg ikke skjønte flere ting. Hvorfor ville mamma aldri ha det ekstra kakestykket? Hun sa bare at hun var lei av kake, og at jeg og lillesøster skulle ta det. Skjønner ikke at noen ikke liker kake. Hvorfor låste mamma aldri døra på badet? Akkurat dette syntes jeg var veldig rart og en smule irriterende. Vil hun ikke ha noe privatliv?
Da jeg ble student og gikk ut med venner, for så å komme hjem midt på natta, oppdaget jeg at mamma heller ikke da sov. Hun likte ikke å sove, rett og slett. Hun satt på kjøkkenet, drakk te og kikket i vinduet. Da jeg kom til huset så jeg lyset i vinduet og visste at der sitter mamma og venter på meg. Og den følelsen kunne ikke sammenlignes med noe som helst i verden.

Ja, det var åpenbart at mamma ikke likte å sove. Hvorfor? Dette var et stort spørsmål for meg i hele tjuefem år, inntil jeg en solfylt vintermorgen ble mamma selv.

Jeg husker hvor mye jeg var utmattet etter to døgn med fødsel, og når smertene slapp taket, var alt jeg drømte om å få sove. Nydusjet og fredfylt la jeg meg i senga og slappet totalt av. Til jeg hørte noen lyder fra den lille vogna som stod ved min seng. Jeg kjente momentant at søvnen forduftet, og en ny og rar følelse traff meg i brystet. En slags blanding av glede, kjærlighet og fryd med en liten smule av uro. Jeg hadde ikke lyst til å sove. Og det var ikke noe rart i det, for nå var jeg jo mamma selv. Og jeg ville våke over mitt barn. Noe jeg har gjort siden.
En mørk høstnatt fant jeg telefonen min, og kvalt av tårer måtte jeg ringe. Jeg tenkte ikke på at klokka var tre midt på natta, for jeg visste innerst inne at der, i et annet land, lyser det et vindu og mamma sitter der. Hun sover ikke. For mammaer liker ikke å sove. Jeg visste at jeg kunne ringe henne når som helst. Og det kan vi alltid gjøre. Ringe dit. Mens vinduet lyser. Og mamma er der.

Ring mamma mens du kan?

 

signatur

DU ER ET DÅRLIG FORBILDE TIL DATTEREN DIN 

Dagens kommentar ikke lot seg vente etter jeg skrev om sure voksne menn som strever med å finne seg ei dame. Altså hver gang jeg skriver slike artikler er det ikke fordi at jeg hater menn eller vil ydmyke noen. Men fordi jeg vil gi seriøst kule tips som funker. Jo, jeg mener at jeg er riktig person for å gi datingtips. Spesielt til menn. Fordi at mange menn er interessert i meg som potensiell kjæreste.
Kommentar
Så hør heller på tipsene gutter, uten å være sure.
Ok, videre til problemstillingen som jeg vil ta opp i dag. Gang på gang snakker vi og skriver om dette, men det går ingen vei. Hvorfor er det så mange misfornøyde folk der ute dersom ei dame på 35+ tror at hun er noe og prøver å ha det gøy og gjøre noe ekstra i livet? Hva om hun er fornøyd med kroppen sin? Hva om hun våger å drømme om stor kjærlighet, barn og familie? Er dette så galt? Hvorfor det?
Hva om hun føler seg ung i sinn og kropp?
Jeg er lei av mobbing på grunn av alder. Noen på 35+ begynner å strikke sokker til kommende barnebarn, noen på 35+ planlegger graviditet. Samme gjelder kvinner på 40+. Seriøst folkens, dere som sitter og dømmer der. Hva med å gå ut og få dere god skikkelig sex? For det virker som om dere ikke har hatt det på årevis så sure og bitre dere er. Bare et tips.
Videre til meg som forbilde til min datter. Min barneoppdragelse er ikke deres sak. Om dere vil hjelpe med noe- send oss penger. For det er det ei alenemor trenger. Vi trenger ikke deres «smarte» råd. Vi klarer oss fint.
Jeg mener også at Irina har toppers forbilde her hjemme. Ei mor som aldri røyker, fullstendig avholds, ikke inviterer ny stefar i huset hver andre uke, ei mor som fokuserte på henne i alle år helt og holdent, ei mor som tok solid utdannelse i et fremmed land og har bra jobb. Mor som klarte å kjøpe sitt eget hus og har en bil for å kjøre henne rundt. Hun har lite å klage på. Håper dere klarte å skaffe alt dette til deres barn.
Det er greit at dere kommer med sure kommentarer på min blogg. Da har folk noe å le av, men å bekymre dere for mitt barn det trenger dere ikke. Pass på deres egne. Om dere ikke har noen barn så igjen, få dere god sex!
Det var dagens tips
signatur

NEI TAKK, BABYEN MIN TRENGER IKKE BILLIGE KLÆR

thank you, next
I går surfet jeg litt i “Kjøp og salg” gruppe fordi jeg tenkte å selge noen klær, så fikk jeg ukens sjokk. Rett og slett. Ei hyggelig dame solgte barneteppe som var helt ny, solid og etter min mening kostet ganske mye. Damen opplyste at hun kjøpte teppet som gave, men det ble avvist siden det var for billig.
Altså helt seriøst, dette er stadig problem her i landet slik jeg ser det. Barna skal ha aller det beste, dyreste og fineste. Ofte ser jeg at foreldrene selv ikke kjøper seg så dyre plagg som barna har. Er det riktig?
Helt seriøst, tro hva du vil om meg, men jeg kjøper aldri så dyrt plagg til barnet mitt som jeg selv ikke har! Sånn er det bare. Har vi råd til en Adidas bukse eller to gensere fra Cubus, skal meg og minien ha to gensere fra Cubus. Enkelt og greit. 
Da jeg fikk Irina i 2007 gjorde jeg en stor feil: Jeg kjøpte alt nytt til henne. Ny seng, ny vogn, nye klær og leker. Jeg dømmet mine venner som kjøpte alt brukt på Finn.no. Nå skulle jeg gjort det samme. Skulle kjøpt alt brukt. Babyen bryr seg ikke om teppet koster tusenlapp eller hundrelapp. Så lenge teppet er fint og mykt og klarer sin funksjon. Det er også bra å arve klær fra slekta. Ser ingen problem i dette. Og ja, jeg har bedre råd nå enn da jeg fikk Irina for 13 år siden.
Hvor skal vi komme om kjøpepresset starter fra nyfødt alder? Kanskje på tide å slutte med tull folkens? Alle gaver er hjertelig velkomne her i gården ihvertfall.
Hva synes dere om saken?
signatur

KAN MAN VÆRE LYKKELIG UTEN BARN?

Gamle stavanger
Nå om dagen tenker jeg mye på hva som vil skje dersom jeg finner en mann som jeg vil etablere meg sammen med, og han er barnløs. Jeg dater generelt barnløse menn. Det har jeg skrevet om før. Hva om dette skjer om noen år og da har kanskje mulighetene for å få egne biologiske barn har løpt fra meg? Vil det fungere for oss to?
Jeg har alltid hatt oppfatning av at ekte familie består av foreldre og barn. Altså barn er en vesentlig del av en familie. Hvordan kan man klare å være en lykkelig familie uten barn?
Altså helt barnløse blir vi ikke, for vi har jo Irina og kanskje vi blir så heldige å få barnebarn også.
Men hvordan blir det når Irina flytter ut? Fordi hun er allerede ganske stor, og snart voksen. Derfor sitter jeg og tenker på om det faktisk går an å være lykkelig uten felles barn i ekteskap eller forhold?
Hva med folk som ikke har biologiske barn? Vil mannen min kjenne på dette savnet og vil det ødelegge forholdet vårt?
Noen som kan dele erfaringer?
signatur

LIVETS MIRAKEL MED BABY GARANTI

Reklame | O.L.G.A Fertilitetsklinikk

olgas klinikk

Siden jeg skrev mye på bloggen om at jeg ønsker å bli mamma for andre gang, har jeg fått massiv respons fra mine lesere. både på bloggen og på messenger. Nylig har jeg fått tips om en klinikk i St.Petersburg. Mannen som sendte meg melding beskrev hjelpen de har fått på klinikken som rene mirakel. De har nesten gitt opp håpet, men har fått etterlengtet baby etter behandling hos Olgas Klinikk.
Jeg søkte opp klinikken på Instagram og ble overrasket når de la meg til og vi fikk snakke litt. Jeg må åpne meg for dere og si nå at jeg føler meg mye tryggere med tanke på at det finnes hjalp å få. Dersom jeg ikke får det til eller at tiden løper fra meg på grunn av at jeg ikke finner meg en mann, så har jeg mulighet å få barn allikevel. Jeg tenker at det er fint å dele med andre kvinner i lignende situasjon. Ønske om å bli mamma er så stor og det er fantastisk at moderne medisin kan hjelpe til naturen der hvor den er ikke i stand å ordne selv.
Jeg har ingen fordommer mot prøverør eller egg donasjon så jeg mener helt seriøst at jeg kan godt gå for dette om jeg finner meg en mann senere og tiden renner fra meg.
Her er litt om Dr. Zaytseff klinikk: 
Doktor Olga holder seminar i Oslo for alle som er interesserte å høre om ivf behandling og egg donasjon. Beste leger fra klinikken deltar i seminarer hver tredje måned. Tilbudet fungerer fra 2017, men Olga forteller selv at hun har vært konsulent for norske pasienter siden 2005. dr. Zaytseff har over 100 pasienter fra Norge hvert år. 
Det som jeg synes er spennende med klinikken til Olga er at de gir deg “baby garanti”, noe som betyr at dersom du ikke får frisk levende baby som resultat av behandling så får du 80 % av pengene tilbake. Olga poengterer at flere danske klinikker har prøvd samme markedsføring, men det har de ikke klart å lykkes med. På klinikken til Olga brukes det spesielle behandlinger som er tilgjengelige kun i St. Petersburg og USA. Men klinikken kan tilby dem for bedre priser enn i USA. 
Her er noen artikler og tilbakemeldinger fra pasienter som har vært på klinikken og ble lykkelige foreldre:
Jeg håper og tror at jeg vil klare å bli mamma uten hjelp, men jeg vil gjerne bruke tilbudet om det blir behov. Fordi at jeg tror at det finnes ikke større mirakel i livet enn barn
signatur

FOR SYK OG GAMMEL FOR BARN!

Det jeg ikke har skrevet om enda her på bloggen er de reaksjonene jeg har fått fra andre kvinner når jeg åpnet meg først om mitt ønske å bli mamma igjen i november. Jeg luftet tankene mine i flere Facebook grupper og på Kvinneguiden og fikk noen negative kommentarer. De fleste kommentarene gikk på min alder og helsetilstand.
Jeg skriver mye om angsten min her, men jeg skriver ikke om mine fysiske helseproblemer. Det har jeg ikke behov å gjøre her, så sier bare en ting- jeg ser ung og frisk ut, men i realiteten finnes det flere ting jeg strever med. Jeg er helt klar over at eventuell graviditet kan by på utfordringer, både fysisk og psykisk. Men mitt ønske å bli mor er så sterkt nå at jeg tørr å tillate meg selv å drømme om baby. En baby jeg gjerne vil få med mannen jeg elsker. Helst slik.
Derfor er det utrolig sårende å høre på kommentarene som dette:
– Jeg fatter ikke at du tørr å sette barn til verden med alle dine diagnoser og problemer!
– Skjønner ikke at kvinner på 40+ orker å starte dette på nytt når de har barn fra før av
Osv osv.
Til alle dere som få til å skrive noe slik til andre kvinner vil jeg bare si. At jo, jeg tørr nesten ikke, men jeg tørr å drømme om at jeg kan bli mamma igjen. Jeg vet at jeg er heldig som har et friskt barn. Jeg er klar over at jeg kan bli sykere om jeg går gjennom graviditet, og at barnet og kan bli syk. Men det kan også gå bra! Og jeg er en «kriminell» optimist så jeg tørr å tenke positivt. At kjærlighet overvinner alt, også sykdom. Så nei, det er ikke gøy å starte alt på nytt, men det kan også bli stor glede, så derfor tenker jeg slik.
Det er ingen garanti for at dette skjer, men herregud, damer, hva med å være mindre bitchete mot hverandre? Just saying. For det er bare trist lesing ellers.
signatur

GRAVID MED BESTEVENN

gravid

Jeg har skrevet om mitt ønske om å bli mor for andre gang. Så nå har jeg tatt steget og ringte til fertilitetsklinikk i Danmark med spørsmål om å fryse ned mine egg mens jeg venter på prinsen min. Der fikk jeg til svar at det er litt for seint å fryse ned egg med tanke på alder, og at det bør helst gjøres før man er 38. Så det jeg fikk som tilbud er å fryse ned befruktede egg. De kunne gi meg en donor om jeg ikke hadde aktuelle kandidater.
Jeg satt og tenkte masse og vurderte potensielle «kandidater» som kunne vært donor for meg. Min venninne rådet meg å spørre min bestis. Så det gjorde jeg. Jeg skal ikke skrive her hva han svarte, men ja vi hadde lang og god samtale på dette. Det var godt å snakke med han.
Etterpå satt jeg og tenkte og prøvde å bearbeide det som skjedde. Er det greit å bli gravid med bestevenn? Uten å være i romantisk forhold? Hvordan skulle vi takle dette? Skulle jeg stå alene om barnet igjen? Eller skulle en annen mann oppdra barnet sammen med meg? Kunne det vært greit for bestisen min?
Hva skulle dere velge om dere ikke hadde kjæreste? Gå for en som dere kjenner godt eller velge anonymt donor heller?
signatur