ALLE TRENGER EN FAR…

Splash Image
 
Far, ikke bare et ord eller bilde. Noe ikke alle er heldige å få her i livet. Jeg er en av dem som har fått en far. En som var der: Passet på mamma og strøk på magen for å kjenne etter mine bevegelser, stått utfor fødestua for å se på meg i vinduet (ja, det var ikke vanlig med far på selve fødestua på denne tiden, og synd er det), vugget meg i søvn, løftet meg opp og smilte til meg, lærte meg å tegne og skrive fint, noe jeg er stolt av nå.
Far som ga meg fart da jeg, ei jente på fem, satt på huske. Det er min fineste barndomsminne- å fly rett til himmelen, men falle trygt tilbake fordi at jeg visste at pappas hand holder meg. Utrolig følelse av frihet og trygghet.
Jeg husker alle våre krangler, pappa, da jeg blitt til en tenåring. Jeg skrek da til deg at du var verdens tåpeligste mann, og jeg ville finne en som er tusen ganger bedre. Jeg er lei meg for dette, pappa. Fordi at jeg fortsatt har det til gode. Å finne han som kan være bedre enn deg og snillere med meg. For jeg tror ikke at han finnes det ute, ærlig talt.
Takk for dette pappa. Takk for min trygge barndom og for at du er der for oss fortsatt. Jentene dine. Meg, mamma, lillesøster, Irina og besta. Du passer på oss alle og vi skulle aldri klare oss uten deg. Jeg kan ikke se for meg oss uten deg.
I dag er det farsdag i Norge, og jeg håper og ber at absolutt alle barn får en slik far. Eller bonusfar som vil steppe inn når biologiske pappa av ulike grunn ikke er tilstede. Adoptivfar, en onkel, bestefar, storebror. Vi trenger dere.
Fordi at alle trenger en far. Absolutt alle. Ikke bare ett ord eller ett bilde.
signatur

Å ELSKE FAMILIEN SIN

Familien
Den lille familien min i 2010
«Jeg elsker familien min»- det er ikke bare ord. For mange år siden hadde jeg en drøm om at min lille familie skulle ha et bra liv. At mitt barn skulle ha et eget rom. At vi skulle ha mye kvalitetstid sammen. At vi hadde et tak over hodet og nok mat på bordet.
Mange spør meg- hvordan klarte du å jobbe, studere og gjøre noe med livet ditt, når du var helt ALENE med et lite barn? Hvordan klarte du å stå oppi alt det som stormet rundt?
Jeg svarer da at jeg har egentlig aldri vært alene. For vi er en familie: meg og min datter. En liten en, men familie. Det finnes ingenting viktigere i denne verden enn å ha familien. Flokken sin. Der hvor du hører til.
Hvem morgen da jeg våkner tenker jeg på min lille familie og hva jeg kan gjøre for at vi får enda bedre liv. Dette motiverer meg bedre en tusen coacher og motivasjons fraser.
Husk at familien betyr alt. Det spiller ingen rolle om det er mennesker som knyttet til deg med blodsbånd, eller de som knyttet til deg med hjertet. Pass på at du slipper å gå helt alene.
Glad i dere,
Deres Heks

FEM MAMMA-FORDELER

 

 

tips

Jeg hører stadig at barna koster. Det gjør de jo og. Men det er noe vi som foreldre glemmer i de hverdagslige rutiner. Det at barna ikke bare tar, men gir. Egentlig er barna våre vår viktigste ressurs, og det er helt sikkert at vi ikke kunne blitt til det vi er uten våre barn. Statistisk sett oppnår de uten barn i livet mer, MEN de som har barn skulle kanskje aldri oppnå det de fikk til om de ikke var foreldre.

Utdannelse
Jeg skulle sikkert stoppet der jeg var i utdannelsen om jeg ikke hadde blitt mamma. Det at jeg ønsket meg dagjobb fikk meg til å omskolere meg og få en ny god jobb. Jeg hører ofte at barna er et hinder for å gjennomføre studier, men i virkeligheten er det veldig mange som studerer fordi at de fikk barn. Det er naturlig å ønske seg bedre og mer stabil jobb for en bedre fremtid for barna sine.

Helse
Det er naturlig å ønske å leve lenge når du har barn. Samt å holde seg i form. Selv de som festet mye blir ofte roligere når de får barn. Så det er veldig positivt.

Økonomi
Det er klart at barna påvirker økonomien. Og selv om det sies at økonomien blir mye verre, er det ikke ofte helt slik. Jeg opplevde at jeg lærte meg å være mer økonomisk ansvarlig. Før kunne jeg bruke opptil 4000 per helg på shopping og kos, mens jeg nå klarer å spare disse pengene. Er ikke dette bra? Det skulle ikke være slik om det ikke hadde vært for mitt barn og tanker om hennes fremtid.

Lære å kjenne folk
Som barnløs kan du omgås folk ganske så ukritisk. Men det skjer noe når du blir mor eller far. Du kan ikke lenge dra hjem hvem som helst, og du begynner istedet å velge vennekrets med omhu.
Siden du har et barn å tenke på og verne om. Og dette synes jeg er veldig bra! Barnet ditt er den perfekte “buffer” mot såkalte drittsekker. De går forbi deg rett og slett. Det er noe jeg har erfart og noe jeg er sjeleglad for!
Jeg har nemlig kysset mye færre frosker etter at jeg ble mamma.

Å bli bedre kjent med seg selv
Som regel reflekterer man sjelden over hvordan man ser ut eller oppfører seg i rene hverdagslige situasjoner, Men det blir andre boller når det finnes en liten kopi av deg i huset som gjentar alt du gjør og ligner på deg med mimikk og stemmeleie. Det er virkelig et fint lite speil som du kan se deg selv i. Ikke rart man begynner å reflektere over sin egen atferd, og følgelig blir bedre kjent med seg selv. Det er en sjelden mulighet som man bør sette pris på. Og ja, du kan utvikle deg i takt med barnet ditt og endre og forbedre seg selv.

Som jeg ser det, har jeg mye å takke mitt barn for. Og det er sikkert ikke bare fem, men hele femti punkter jeg kunne nevne.
Husk dette og bruk den viktigste ressursen du har her i livet!

TIL SURE KJERRINGER SOM VIL GI JULING TIL BARNET MITT!

I går satt jeg og leste diverse grøssere i Nettavisen mens jeg sippet min morgen-te. En av artiklene vekket min oppsikt på grunn av grusomme fakta: To gutter på ca tolv år ble fysisk angrepet av en ung voksen mann. Tabben til guttene var det at de lekte “ring og spring”. Hvem av oss har ikke gjort det som unge?
Det at en psyko kunne angripe barn på grunn av en uskyldig lek, det har jeg ikke tenkt på. Men det er visst en mulighet i vårt syke moderne samfunn. Men det som ga meg mest frysninger på ryggen var faktum at folk i kommentarfeltet mente at ungene fortjente å bli angrepet og skadet. For det meste var det godt voksne folk. Her kom det frem babling om at “vi var godt oppdratt i sin tid”, “mora passet alltid på oss” og lignende bullshit. Jeg ble kraftig provosert av sure gamle gubber og kjerringer.
Nei, datteren min driver ikke med “ring på spring”. Hun sitter for det meste hjemme. Vet dere hvorfor? Fordi at hun er veldig redd. Gaten ble til et farlig sted og naboer er ikke trygge lenger.
Når dere, sure gamle folk, sier at ungen min får som fortjent om hun blir slått med balltre som straff for at hun ringte på døra, så er det nok på tide for dere å bestille seg et plass på psykiatrien?
Nei, dette er IKKE normalt når voksne skader barn fysisk. Gyllen regel for dere som blir irriterte av sånt så mye er å slå av ringeklokka om kveld og på ettermiddager. Det har jeg alltid gjort når ungen min var baby, og gjør nå fortsatt før vi legger oss. Da slipper vi å bli forstyrret på den måten. Så kjære sure gamle kjerringer i kommentarfeltet: Om dere vil gi juling til barna våre så husk at mest sannsynlig er det dem som betaler skatt og pleier dere på gamlehjem. Tenk litt med hodet over hva dere lærer unga med slik oppførsel.
What goes around comes around.

HVORFOR BETYR TISSEN TIL BARNET DITT SÅ MYE?

Mandagslesing på Facebook sjokkerte meg dypt. Jeg fikk øye på artikkelen i KK som fortalte om en ung mor til tre gutter som kjente på stor sorg over å ikke ha fått en datter. Damen ble uvel av å se på vakre babyklær til jenter på butikken. Hun prøvde å bli gravid med jente for fjerde gang, fikk det til og nå kan endelig erklære at familien er komplett. Jeg mener at man skal få lov å være åpen uten å bli dømt. I dette tilfellet påpekte Ida at hun følte at hun ikke kunne dele det med noen. Fordi at det ikke er «lov» å ønske seg et barn av bestemt kjønn. Så nå prøver jeg å ikke dømme henne. Men allikevel sier jeg meg dypt uenig og sjokkert, siden jeg klarer ikke å forstå mødre som går rundt og ønsker seg barn av bestemt kjønn.
Om jeg skulle blitt gravid nå det eneste jeg skulle tenke på og ønske meg er at barnet skulle bli friskt (noe som er ingen selvfølge for veldig mange!) og at vi begge skulle klare seg gjennom graviditet og fødsel. Det siste som skulle bekymre meg er hvilken tiss barnet mitt skulle bli født med. Så lenge alt er bra med tissen og så er det ingen betydning hvordan den er: innover eller utover.
Ja, kanskje vi bør være litt bekymret om det blir slik statistisk sett at det er overvekt av barn av bestemt kjønn i landet vårt. Slik at det kan bli et samfunnsproblem på sikt. Men egentlig i vår moderne verden med grensene åpne så kan man alltid løse problemet med immigrasjon da.
Vi kjemper for likestilling og det at det bør bli et minimalt med skille mellom jenter og gutter. Så det å ha ei jente bør ikke bety at man skal bruke rosa sløyfer og pynte henne som ei dukke. Hvem vil man please da? Ungen eller seg selv?
Barna våre er ingen dukker, og jeg håper og tror at for de fleste av oss det å få barn betyr ikke å «leke» og «pynte», men også oppdra og bygge personlighet. Med minimale forskjeller og stereotyper. Det finnes gutter som liker rosa og kjoler, og det finnes jenter som hater prinsesser og pynt.
Så calm down bittelitt kjære gravide mammaer. Det viktigste av alt er at barnet ditt blir et bra mennesker. TISSEN til barnet ditt avgjør ikke hvilken menneske man blir. Amen.

 

Deres litt babysyke Heksa,

signatur

 

KJÆRE MAMMA-BLOGGER SKULLE DU LIKT DITT BÆSJEBILDE PÅ NETT?

mamma blogger
En lørdagkveld sveipet jeg over bildene på Instagram og kom over et bilde til en mamma-blogger. Damen poserte til kamera med babyen sin. Alt virket perfekt om det var ikke en ting der: Babyen hadde bleia si full. Innholdet til bleien ble demonstrert frem til kameraet.
Jeg satt der med masse ekle følelser. Nei, ikke fordi at jeg ikke tåler syn av bæsjebleier i feeden min. Fordi at det føltes helt feil, og ærlig talt følte jeg synd på babyen. Jeg skjønner kjempegodt hva som var poenget med dette bilde. En sliten mor ville vise at livet hennes er langt ifra perfekt. Hun ville vise realiteten istedenfor det “perfekte” bilde av mammalivet sitt. Men var det riktig måte å gjøre det på?
Det finnes sårbare situasjoner i livet som vi som selvstendige og stolte mennesker ble enige om å ikke vise til hverandre. Det å sitte på do og gjøre sitt er en av disse tingene. Og selv om noen av oss velger å legge dette ut, så deler vi ihvertfall ikke bilder av avføringen vår i feeden på Instagram. Fordi at det er normalt å holde slik privat. Derfor ble jeg provosert en del når jeg ser at noen velger å legge ut dette uten å ha samtykke fra vedkommende.
Jeg tenker på omvendt situasjon. Tenk deg en datter som legger ut på Instagram et bilde av sin demente mor som hun tar vare på og pleier, med bæsjebleia på vranga. Kanskje ville den unge kvinnen vise at det er ikke bare bare med stell og daglig omsorg over de gamle. Selv når det er våre nærmeste. Jeg tenker at i dette tilfellet skulle det i verste fall blitt en rettssak. 
Arrester meg nå, men jeg ser ingen forskjell. Barna våre er våre nærmeste, men de er ingen eiendeler som tilhører oss. Det å legge ut slik bilde er ikke greit. Tenker jeg. For da er man ikke lojal mot sin nærmeste som befinner seg i sårbar situasjon hvor en ikke kan ivareta både sin egen hygiene og samtykke for publisering. Da er det viktig at vi er lojale mot hverandre. Tenk hva som skjer når barnet oppdager dette bilde som voksen? Jeg kjenner inni meg at jeg ikke skulle like det.
Hva synes dere om saken?
signatur

 

HALLOWEEN KOSTYMER PÅ BUDSJETT

Jeg har snappet for UnikeForeldre på søndagen, og tok opp tema om budsjettvennlige Halloween kostymer. Det er slik at jeg har aldri tatt Halloween på alvor før og derfor ikke kjøpt noe drakter og pynt. Men etterhvert fant vi ut at dette er veldig gøy så vi ble med, men igjen kjøpte aldri drakter, men foretrakk å lage dem selv. I år er det første året vi faktisk har handlet inn Halloween drakter.
Men tro meg, mange Halloween kostymer kan lages av ting og tang som ikke trenger å koste mye, eller noe som dere allerede har i huset.
Her er mine tips.
Hårbøyle og ansiktsmaling
Har du hårbøyle med ørene eller pynt- kan du lage skikkelig kostyme. I fjor brukte jeg Minnie Mus hårbøyle og laget ansiktsmaling som Minnie Mus. Velg matchende klærne i rød og svart eller svart og hvitt så er kostyme klar!
Hatter med ører
Det er også herlig ting å ha i huset. De fleste barna har det. Bruk ansiktsmaling og klær i matchende farger så blir kostyme klar. For to år siden brukte jeg en hatt med katteører og matchende sminke. Dette funket knall!
Ting fra garderoben
Enkelte kostymer kan du lage av vanlige klær som du allerede har i garderoben din. Spesielt klær i gøyale farger og dongeri kan passe fint til diverse kostymer. Bare bruk fantasi så klarer du å skape et skikkelig kostyme.
Har dere noen tips til budsjettvennlige halloween drakter?
signatur

OM VOKSNE BARN TRENGER “MAMMATID”?

hjemme

Nå er mandagen her og utrolig nok startet den ganske smooth. Kanskje pga at jeg har fleksitid på jobb. Eller fordi at vi har planlagt “mamma-datter tid” med Irina. Da hun var liten tenkte jeg at store barn vil ikke trenger oss voksne i så stor grad som de små.
Men jeg tok feil. Voksne barn trenger oss like mye, bare på annen måte. En klem, en god samtale, kvalitetstid. De trenger vår livserfaring selv om det ikke er alltid de er like villige å ta imot den.

Så det er viktig. Barna våre skal alltid være barn. Det skal alltid være 25 års forskjell mellom oss. De årene jeg har levd på forhånd for å dele med henne i etterkant alt jeg har lært og sett på de årene. Håper det føles trygt for henne..

 

 

Dere som har voksne barn- hvor ofte har dere kontakt og MAMMATID med dem?

 

signatur

SKAL DU VIRKELIG VÆRE HJEMME MED EN SYK TENÅRING?

hjemme
Dagens tema er ganske sårbar siden jeg sliter med en god dose med dårlig samvittighet når det kommer til datteren min. Da jeg ble alene med henne for elleve år siden hadde jeg strengt tatt ingen valg: Jeg måtte forsørge oss og jeg måtte ta grep for vår bedre fremtid. Derfor jobbet jeg og studerte samtidig.
tenåring
Dette førte til at jeg måtte leie inn barnepasser hver gang jeg trengte å jobbe kveld eller reise vekk. Flere ganger måtte jeg forlate den lille babyen min med venner, kjæresten min eller barnepasser selv når hun var ikke helt i form. Til slutt fant Irina ut at mamma er alltid hjemme dersom Irina er syk. Så hun startet å fortelle meg at hun er syk uten at hun var faktisk syk. Slik startet jeg å tenke på å bytte jobb for å jobbe på dagen og har gode ordninger når det gjelder sykt barn.
Akkurat nå har vi det tipp topp: Jeg jobber på dagen og jobben min ligger fem minutt gange fra huset vårt. Vi har også bil. Så jeg slipper å gå til jobb i 40 minutt snøstorm slik jeg gjorde det i Harstad. Jeg har også fleksitid som gir meg mulighet for avspasering. Livet leker. Og nå velger jeg være hjemme med datteren min om hun er forkjølet eller syk.
Det fikk jeg en del reaksjoner på. Hvorfor være hjemme med en tenåring? Klarer hun seg ikke selv?
Til folka som spør meg flere ganger og reagerer på det svarer jeg her: Jo, hun kan klare seg alene, men ingenting kan erstatte mammas kyllingsuppe og varme teppe som mamma brer over deg, når du er syke. Det er herlig følelsen av trygghet. Noe jeg ønsker min datter får oppleve nå før hun er helt helt fullstendig voksen og ikke trenger meg lenger i så stor grad.
Jeg var en ganske ung mor og ikke skjønte hvor viktig det var for både meg og henne at jeg var hjemme når hun var bittelitt forkjølet og hadde feber. Den trygghetsfølelsen er uerstattelig. Om jeg skulle snu tiden tilbake skulle jeg vært hjemme med henne hver gang hun var forkjølet og ikke leie inn barnepasser. Jobb virket så viktig for meg der og da, og jeg ville gjerne holde på jobben min. Men jobben er vekke nå mens Irina er her.
Min mamma uttalte seg når hun pensjonerte seg, og hun sa at eneste ting hun angrer på fra karrieren sin er at hun tok så få sykemeldinger med sykt barn. Hun burde vært der for oss. Selv om jeg husker det ikke for bestemor fungerte flott som omsorgsperson, så husker mamma det godt. Hun føler at hun gått glipp av noe.
Så nei, kjære mammaer, la oss være der for barna våre når de er sårbare og trenger oss. Uansett om de er 2, 12 eller 22 år. 
Enig?
Hilsen Hønsemor,
signatur

 

DERFOR SYNES JEG AT KNASK ELLER KNEP ER SUNT FOR BARNET MITT!

.knask
…og dette gir henne mulighet til å utvikle hennes sosial kompetanse
Halloween er et omstridt tema. Jeg leser i sosiale media alt fra det å gå julebukk og støtte norsk tradisjon istedenfor amerikansk, til at det er bedre å lage Hallo-venn og fokusere på vennskap og kle seg ut i «snille» klær. Jeg som er både pedagog og mor mener at det er ikke er selve Halloween som er et problem, men det vi gjør den til. Det menes ofte at det er negativt å kle seg ut i skumle klær og booste vold som tema på en slik festdag. Samtidig som det å gå fra hus til hus og “mase” om godteri og true med å gjøre noe slemt tilbake dersom man ikke får slik man vil, er pedagogisk ukorrekt. Jeg er forholdsvis enig i dette, men denne festen er utrolig moro for barna. Så jeg sitter her med et spørsmål.
Reflekterer barna våre like mye over formålet med Halloween slik som vi gjør? 
Kanskje det bare er gøy for dem?
 
Halloween er en overgangsfest mellom sommer og vinter. Et velkommen til vinteren og et farvel til sommeren. Sommeren går i vinterdvale og fortjener en takk med ønsker om en fruktbar gjenkomst. Altså en urgammel takksigelsesfest. I eldre norrøn tradisjon og keltisk folketro er Halloween en nyttårsmarkering (Kilde Her) 
Derfor er det viktig å forklare for barna hvorfor man startet å feire Halloween, samt forklare dem at festen har et karnevalspreg og at så mange velger å kle seg ut i zombie og heksedrakter er fordi at på denne dagen tenkte man at de døde kom tilbake til verden og de skulle få noe mat og godter. Formålet med å kle seg ut er egentlig ikke å skremme folk for å få dem til å dele ut godteri, men for å skremme vekk “det onde” og forskjellig trolldom. Noe som har et eventyrspreg ved seg,
Så, til det å gå knask eller knep….
– Hvorfor mener jeg det kan være sunt for mitt barn og kan hjelpe henne å utvikle sosial kompetanse. Her er mine tanker:
MULIGHET FOR Å SNAKKE OM HVORDAN SPØRRE ANDRE PENT
Det er god trening. Hvor ofte må barna spørre om noe hos fremmede voksne? Noe de må spørre pent om og bruke sosiale ferdigheter for å få belønning? Det er ikke ofte man møter slike utfordringer i hverdagen. Så hvorfor ikke bruke knask eller knep som den muligheten det gir? Jeg kommer til å snakke med barnet mitt om det å spørre pent, men interessant og fortelle noe morsomt for å imponere andre, samt takke pent for det man får.
MULIGHET PÅ Å ØVE Å TA KONTAKT MED DE ANDRE
Jeg har et engstelig barn som ellers tar sjeldent kontakt med andre voksne. Uten at hun må. Men Halloween er jo gøy og hun går sammen med de andre. Så da er terskelen for å ta kontakt med andre voksne mye lavere. Det er god mulighet til å oppfordre barnet om å snakke og fortelle noe til voksne. Og rose barnet for at hun klarte det.
MULIGHET FOR SOSIALT SAMVÆR MED ANDRE BARN
Når barna samles etter skolen og finner på noe sammen er bare sunt. Her må de gjennomføre et slags prosjekt, lage avtale, planlegge og bruke kreativitet. Det er god trening på å jobbe i et team. Så jeg blir gjerne med og veileder datteren min i forberedelsesfasen.
MULIGHET FOR Å LÆRE RUTINER FOR EGEN SIKKERHET
Det å snakke med barna om sikkerhet og at man skal være forsiktig, også i møte med voksne, er viktig. Og det er en god mulighet. Jeg vil enten gå selv eller forsikre meg om at det er noen andre voksne som vil gå med barna. Og jeg vil snakke om forhold som hvordan vi bør oppføre oss om det virker utrygt.
MULIGHET FOR Å LÆRE SEG Å RESPEKTERE ANDRE
Så klart har jeg hørt om barna som oppførte seg grensebrytende på Halloween dersom de ikke fikk godteri. Da er det en fantastisk mulighet for å lære å respektere et nei, og bare si det går fint og snu i døra. Mange synes dette er brutalt og anbefaler alle å ha godteri liggende hjemme Halloween, men jeg mener bestemt at det er helt nødvendig for barna å oppleve å legge noe innsats i et prosjekt, men få nei allikevel. Så bare gå til neste hus. Dette vil styrke dem videre i livet.
MULIGHET FOR Å LÆRE SEG Å VÆRE GENERØS
Jeg vil gjerne fortelle mitt barn at dersom man selv ønsker godteri, så finnes det flere barn der ute som går med lignende prosjekter og kan ringe på vår egen dør. Så da er det greit å dele. Samt dele med dem man går knask eller knep med.
Jeg mener bestemt at dette kan være utrolig gøy dersom barna er forberedt riktig og voksne har de riktige holdninger!
Enig med meg? Hva velger dere for deres barn?

 

signatur

Bilde: Pinterest