MÅ VI FLYTTE TIL RUSSLAND?

sandnes amfi
I dag våknet jeg til urovekkende nyheter. Telefonen min plinget og det var melding fra min lillesøster. Det er nemlig slik at Russland har innført strenge regler angående karantene: folk får ikke lov å forlate husene sine, kun dersom man skal til matbutikk eller til apotek. Men verst av alt er at alle som har russisk pass bør komme tilbake hjem.
Det er nemlig slik at vi har ikke skaffet oss norske pass enn så lenge. Når Norge åpnet for dobbelt statsborgerskap i februar så var første tanken min å søke umiddelbart, men det skjedde altfor mye i livet mitt der og da. Så jeg vurderte å gjøre det i mai, og nå skal det skje i april grunnet Corona og masse angst, som forårsaket dårlig form hos meg.
Så nå er det faktum. Vi har ikke norsk pass og vi er russisk statsborgere. Jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Det er klar beskjed fra Putin at alle russere som har russisk pass bør komme hjem og være der mens karantene pågår. Vi har jo tross alt skole og jobb her. Og jeg har leilighet som jeg eier og som skal betales ned.
Problemet er at jeg ikke hentet mitt russiske pass hos ambassaden heller! Så om vi reiser inn på innenlands pass så kommer vi oss ikke ut igjen! Irina har ikke eget pass foreløpig og blir nødt å skaffe seg reisepass der nede “fra bunn av”, noe som betyr masse slit og papirer.
Jeg er helt i sjokk og aner ikke hvordan det blir. Noen råd til oss?

 

signatur

SLIK GÅR DET NÅ MED ANGSTEN MIN

arkaden
Jeg har ikke skrevet noe oppdateringer i det siste, så her kommer en. Siden folk skriver på Instagram og Facebook og spør hvordan vi har det. Takk for det!
Det går fint med oss rent fysisk- vi er trygge hjemme og Irina er blitt frisk. Vi vet ikke hva hun hadde, siden vi aldri ble sjekket, men ifølge telefonsamtale med fastlegen hennes hadde hun influensa. Jeg håper at jeg slipper fordi at jeg utviklet forferdelig angst.
Det er flere ting, ikke bare epidemien som spiller rolle her, men angsten min er på topp akkurat nå.
Jeg ser mareritt hver natt og er utrolig redd for å bli smittet. Jeg prøver å ikke virke hysterisk og går ikke med hansker og maske ute, men jeg følger alle regler og vasker hendene hele tiden samt bruker desinfeksjon på klær, sko, veske, mobil og lommeboka mi etter jeg har vært ute.
Jeg måtte avbestille legetimen i morgen siden jeg er veldig redd for å dra på legesenteret. Istedenfor får jeg tlf-konsultasjon eller video med min fastlege. Det er ikke optimalt siden jeg trenger oppfølging, men angsten er stor og jeg vil helst få slik veiledning. Jeg stoler på legen min og vet jeg blir kalt inn om jeg trenger noe undersøkelser.
Så det gjenstår her og ta en dag om gangen fordi at formen er dritt. Enkelt og greit.
Hvordan går det med dere?

 

signatur

ALDRI SI DETTE TIL EN MED PSYKISKE VANSKER

thank you, next
I dag tenkte jeg å gi kjempegode tips til folk som har noen med psykiske vansker i vennekrets eller i familien, eller på jobb. Som regel funker slike tips kjempedårlig, men folk fortsetter å gjøre det dem gjør og si det dem sier til oss som har psykiske problemer og diagnoser. Så here we go- ikke drit dere ut folkens!
Slapp bare av du!
Når du ser en person som er så sykt stressa at skuldrene er oppe mot ørene så er det enkelt og greit bare gi beskjed til vedkommende å slappe av. Ja, og da slapper personen av og saken er løst. Så enkelt er det! Si det gjerne ofte til en som er stressa så skal du se at du får noe saftig uttrykk tilbake.
What to do?
Som regel hjelper det å bare si at du føler med en og skjønner at hen er stressa. Kanskje trenger hen en klem? Det kan en få hos deg.
Fokuser på det positive!
Når man er skikkelig deprimert så hjelper ingenting bedre enn å si at man bør fokusere på det positive og skjerpe seg. Helt seriøst. Spesielt om en er frisk, rik og har alle grunner for å være ute, nyte sola og det gode liv. Det er skam å sitte der og deppe når det finnes så mange folk der i verden som har det fælt! Så skal du si at en skal fokusere utelukkende på det positive og ting vil suse av gårdet som bare det!
Når jeg får høre sånt når jeg har depressive perioder har jeg lyst å dunke vedkommende med nesa i veggen og be hen fokusere på at nesa tåler såpass mye. Noe som er positivt. 
Depresjon er ikke et valg. Det er diagnose. Skjerp dere dere som kommer med positive ting svada!
What to do?
Depresjon bør behandles, spesielt tung depresjon. Vis til vedkommende at du forstår at det er tungt og hjelp hen å søke hjelp. Hos erfaren spesialist.
Ikke vær så hårsår da!
Dersom personen har angst og tar seg nært av det du sier, så hjelper det veldig å si ifra og be vedkommende å ikke være så hårsår. Du mente jo det ikke. Og hen må takle ting bedre, som et voksent menneske forventes å gjøre!
Altså, jeg vil grine om jeg får høre noe sånt. Det har jeg også gjort flere ganger da jeg slet med angst på det verste.
What to do?
Det er lurt å beklage, selv om du synes du har rett eller ikke mente det du sa. Det hjelper alltid. Og en god klem eller bekreftelse.
Har du hørt eller sagt disse tingene? Hva synes du om dette?
signatur

 

IKKE DRA DEG SELV NED MED ORD

tea
En gutt skulle hjelpe faren til kompisen sin med snekring. Så var han uheldig og veltet en kasse med spikre. Gutten ble skikkelig skremt og utbrøt:
– Oj, jeg var da veldig klumsete!
Faren til kompisen han snudde seg, så på gutten og svarte:
– Vi snakker ikke slik her i huset.
– Hvordan burde jeg si det da? – spurte gutten tilbake
– Vi bruker å si at oj, det skjedde uhell og nå skal jeg rydde alt på plass. Ikke mer enn dette.
Det er kloke ord å ta med inn i denne mandagen. Jeg synes vi alle er usedvanlig flinke å dra oss selv ned med våre egne ord. Dette skjer nærmest hver dag.
Ikke gi vurderinger folkens! Hverken til deg selv eller dine kjære. 
Det har skjedd uhell. Vi skal ordne oppi dette. Punktum. Ikke mer enn dette.
Enkelte ting er det ingen sin feil. Og om så det er det så hjelper det lite å dra vedkommende ned enda mer. Det løser ingen ting. Spesielt om denne vedkommende er deg selv.
Ha en fin uke og klem fra Heksa deres
signatur

 

SJELEVENNER

For noen år siden har jeg lest en novelle som handlet om et ektepar som tok toget. På toget ble de kjente med en ung mann som tok samme vogn. Når ektemannen sovnet om kvelden, satt dama og den unge mannen og snakket i timesvis. Plutselig oppdaget dem at de hadde masse til felles. Samme drømmer, interesser og til og med tanker. På noen få timer oppdaget dem at de var sjelevenner.
Så når toget stoppet på neste stasjon tok de hverandre i hendene og bare gikk ut. De glemte til å med å ta kofferten til dama med seg. Bare gikk ut for å være sammen. Fordi at det er sjelden gave i livet å treffe sin sjelevenn.
Jeg vet ikke hvordan livet deres ble i etterkant. Om de levde lykkelig i alle sine dager, eller om de angret om avgjørelsen, men de hadde mot å ta et steg ut av vogntoget. Uten å tenke på alt de forlot for å være sammen.
Men hvor mange av oss er det som aldri tar steget? Fordi at man er ikke modig nok. Man har ikke hjerte å forlate kofferten i vogna. Eller sitt vanlige, trygge tilværelsen. Eller kjæresten som er feil for deg. Det finnes mange små ting som virker viktige, og derfor man velger dem fremfor en person som man kanskje ikke kjenner godt nok en gang.
For så å sitte der og tenke at kanskje man burde ta steget. Ikke feige ut og være mer modig. Man sitter kanskje der og angrer fordi at sjelevenner møter man ikke så ofte. Det er som et lotteri billett som vant. Skjer sjeldent, og ikke sikkert at det vil skje igjen.
Det er ikke nok å møte den rette. Man må ha mot å ta imot denne gave fra skjebnen.
Hva synes dere om dette?
signatur

 

HVORFOR ØKER SELVMORDSFARE I JULA?

Nå er hele landet rystet med selvmord til Ari Behn og det er ikke rart siden det som skjedde er en slags påminnelse til alle oss om at julen er en tung tid for mange der ute.
Det tenkes at julen skal være fin og lykkelig tid, men når sånt skjer så sitter flere med et spørsmål. Hvorfor?
Her er mine tanker siden jeg lever med angst og vet hva jeg snakker om.
Julestress
Stress i jula er selvfølge for mange, men for oss med angst og depresjon kan det bli årets tøffeste tid. Stress øker adrenalinet i kroppen som igjen forårsaker angst. Depresjon kan også påvirkes av stress og man kan føle seg mer trøtt og “utbrukt” på en måte.
Heavy sosial omgang
Det krever å være sosial dersom man har angst eller depresjon. Så selv om en ser glad og lykkelig ut, kan en faktisk være veldig stresset og trist innerst inne. Energien brukes opp på å være sammen med venner og familie og man kan til slutt ikke ha noe krefter igjen. Det kommer flere farlige tanker i hodet når man er så sliten.
Forventningspress
I Norge er det slik at i jula skal alle være lykkelige. Enten man vil eller ikke. Ofte går man med sorg i jula. Det kan være flere typer sorg. For eksempel, sorg over å ikke ha egen familie. Eller sorg over å ikke mestre livet så godt som de andre på tross av at alt er tilsynelatende bra. Det kan føles sosialt uakseptabelt å dele denne sorgen med andre. I frykt for å virke “vanskelig”. Så det går som det går.
Jeg leter fortsatt etter svar på spørsmål hvorfor det er flere menn enn kvinner som tar selvmord i Norge? Noen tanker?
signatur

HØSTEN SOM GIKK

høsten
Nå ønsker jeg desember velkommen og november kan jeg vinke farvel til. Min favoritt årstid er over for denne gangen. Så her sitter jeg og summerer høsten som gikk.
Denne høsten var egentlig ganske snill med meg. Jeg var fortsatt angstfri og datet mye. Fikk litt kjærlighetssorg, men synes det også er bra, siden dette var et bevis på at jeg kan fortsatt bli forelsket og føle noe. Akkurat nå føler jeg meg temmelig ferdig med dette og klar for nye dater.
På bloggen var det også bra. Jeg fikk postene mine på Side2 og lesertallene var bra. Siste ukene tok jeg litt pauser fra blogg og Instagram og dette føltes bra og riktig også. Nå er jeg klar til flere bilder, oppskrifter og dating oppdatering.
Kanskje blir det julenisse på meg i år, kanskje ikke. Men det føles godt å leve!
Jeg vurderer å starte med nye hobbyer og bli kjent med nye folk. Tar dere med på min reise, selvfølgelig.
Hvordan har høsten deres vært?
signatur

BITTERSØT ADVENTSTID

Hei vakringene mine. Nå er Advent her. Her i huset er ingenting klart! Enkelt og greit. Jeg sitter her og blogger, mens middagen putrer på komfyren og jeg pakker febrilsk siste rest av kalendergaver. Årets mor tittelen går til denne dama her. Minien ble småsur og påpekte dette, men sånn er det. Jeg gjør så godt jeg kan.
I går koset vi oss i byen. Gikk og shoppet litt stæsj så spiste uhøytidelig på McDonald’s. Jeg hadde minien og bestisen med og følte meg som om jeg har min lille familie. Utrolig at man kan føle seg komplett lykkelig på en liten McDonald’s bare man er sammen med riktige folk!
I dag er det i full sving her og jeg gleder meg til å bake pepperkaker og chille litt før jeg griper neste uke med masse som kommer med jobb og skriving.
Advent er typisk tid som mange av oss forbinder med kos og litt sånn deilig stress. Men tro meg det finnes folk som gjør ingenting annet enn å grue seg fælt til desember. Det er flere grunner til dette: Økonomi, helse, psykisk helse, ensomhet. 
For meg er Advent noe bittersøt: Jeg føler meg utrolig heldig som har min lille familie og økonomi som tillater gaver og kos. Jeg føler meg heldig som har eget hjem og stabil jobb, friskt barn og beste bestisen. Men samtidig er denne tiden bitter. Jeg tenker tilbake på det fæle vi opplevde i desember, år med fattigdom og følelsen av å være en taper her i livet. Jeg tenker på at en gang i fremtiden vil jeg ha et eget hus, mann og kanskje ett barn til. Eller kanskje ikke. Nå er det reelt. Kanskje det er noe jeg aldri får. Så det er bare å leve med dette og gjøre det beste ut av det man faktisk har.
Derfor bør vi være ekstra snille med hverandre på denne tiden. Ingen vet hva andre går gjennom, men tro meg de fleste gjør det aller beste ut av denne adventstiden. Ikke døm andre. Vær raus.
Klem og god advent til dere alle!
signatur

MOBBING SITTER LIVET UT

I dag fikk jeg en hyggelig melding på Facebook hvor vedkommende kalte meg for Lena-Pena. Jeg reagerte med et fnis og fortalte til han at slik ble jeg ertet i barnehage i barndommen min i Russland.
“Pena” betyr skum som flyter oppå melka når melka står for lenge. Så det å kalle noen for Pena der var ganske ertende og fornærmende. Lite visste jeg at en vakker dag vil jeg flytte til Norge og nyte at Lena-Pena her betyr vakker. 
Nå tenker jeg at mobbingen vi blir utsatt for som barn sitter skikkelig livet ut. Kompisen min ble sjokkert over at jeg husker ting i fra barnehagen. Men jeg gjør jo det!  Dette er sånn det er. Man husker ting som gjorde vondt, mens noen gode ting kan fort glemmes. Det er derfor mobbingen er så skadelig og skal bekjempes på alle mulige måter.
Deres Heksa,
signatur

Å BLI SÅRET

mennesker
Det er kanskje feil å ta opp et slikt “alvorlige” tema på en lørdag, men jeg føler at det stemmer med humøret mitt i dag så vær så god. Jeg vet at mange av oss sitter ofte med guffen følelse etter at noen sa noe stygt eller etter at man ble skikkelig såret, dumpet eller sviktet. Alle vi får forskjellige reaksjoner, men en ting er felles- det å bli såret innebærer masse negativt for kroppen vår. Adrenalin stiger, pupillene utvider seg og blodtrykket øker. Det er forskningsbevist at blødningstendenser øker også. Man kan få fysiske smerter av fornærmelse eller kjærlighetssorg.
Som regel får man samme reaksjoner etter å ha blitt slått eller sparket. Kroppen går i overlevelsesmodus og prøver å overleve. Jeg får forhøyet energinivå som går utover søvn og mat, og høy puls som jeg drasser med rundt. Etter denne perioden starter tiden når kroppen leger sår. Da kan man godt bli passiv og litt deppa, noe som gjør at man får ikke gjort så mye da.
Hva er lurt å gjøre når du er blitt såret?
Prøv å få utløp av stress 
Når kroppen er full av adrenalin så er det lurt å satse på aktivitet. Du kan velge selv hva du vil gjøre: gå tur, trene styrke, løpe, whatever. Få det ut og da vil kroppen balansere seg selv bedre.
Husk å spise og drikke nok!
Jeg sliter med dette nå da min angst går rett i spiseforstyrrelse når jeg er såret og stresser og jeg bli kvalm av alt slags mat. Da er det lurt å drikke mye og spise det man har kjempelyst på. Kropp som har fått nok næring funker bedre. Hodet også.
Bruk avslapningsmetoder
Jeg kan anbefale yoga, meditasjon og mindfullnes. Når kroppen er stresset så er det veldig sunt å få kjenne på sin kropp og returnene på en måte deg selv til deg selv. Få tilbake sin kropp og sinn. Jeg er ikke så veldig glad i yoga, men vil gjerne prøve da jeg også trenger å trene på å tøye ut.
Kom deg ut!
Det verste du kan gjøre etter at første smerte har lagt seg er å sitte hjemme og fortsette å deppe. Det er bare å komme seg ut og være sosial! Viktig det! Jeg gjør det på tross av angst og eksponerer meg selv.
Unngå å bli såret mer
Det er kanskje artikkelens viktigste punkt. Vi lar jo ikke en som har slått oss ned gjøre det igjen og igjen? Nei vel? Så hold deg på god avstand fra personen som såret deg. Kom over verste periode først og da kan dere snakke sammen og finne ut av ting. Det viktigste er at dette ikke gjentar seg. Ingen av oss har det godt av å liksom bli slått hver dag. Om vedkommende fortsetter med å såre deg så prøv å beskytte deg selv og bryte kontakt. For begge parter sitt beste. For at jeg tviler på at noen vil såre andre med vilje.
Det er like fælt å såre noen som å bli såret selv.
Så mine vakringer, husk en ting: Ingenting er så ille at det er ikke godt for noe.
Klem fra Heksa deres
signatur