Jeg har noe å innrømme for dere…

kroppen
Siden jeg fikk faste lesere som besøker bloggen min hver dag, så vil jeg være hundre prosent ærlig med dere. Min spalte med historier fra gjestebloggere blitt ganske populær også. Jeg får stadig meldinger fra folk som vil dele historiene sine.
Men en ting var hemmelig til nå. Det er slik at noen av mine historier fra virkeligheten er..mine egne!
Det er litt flaut å innrømme dette, men det er helt sant. Jeg vil ikke avsløre hvilke, men jeg ville dele med dere. og det var umulig av ulike årsaker, blant annet på grunn av  jobben min og posisjon.
Håper at dere vil ha glede av spalten videre og vil dele sine historier.
Klem

Sexy date med fotlenke!

sexy
Foto: Unsplash
Dagens gjesteinnlegg kommer fra fin ung dame som ofte har meget morsomme og tragikomiske dater. Hun deler gjerne med leserne mine og vil opplyse at om det er noen der ute som føler at hen har kun tragiske dater, så er det viktig å huske at du er ikke alene om dette!
“Jeg hadde bestemt meg for å gi kjærligheten en sjanse, og lastet ned tinder dum som jeg var. Er nokså frempå av meg, men når det kommer til gutter er jeg veldig forsiktig.
Hadde skrevet med en flott mann, som så ut til å ha en aktiv livvstil utfra tinder-profilen. Han var flott å se på, og det var kjekt å skrive med han. Vi fant tonen fort, om det kan kalles for det når du skriver. Det ble derfor naturlig at vi avtalte og møtes. Nervene var på høyspenn, og jeg sov ingenting natta før. Sommerfuglene i magen hadde ADHD, og dette krevde mange dype yoga-pust. Noen timer før vi skulle treffes, sendte han melding og avlyste hele greia. Etter å ha holdt pusten i over et døgn, pustet jeg lettet ut. Avtalte et nytt møte, med samme resultat. Dette skjedde to ganger til, og jeg avskrev han mer eller mindre. Plutselig en dag, spurte han om jeg ville møtes litt spontant. Jeg svarte ja, med en forventing om at han skulle avlyse. Noe han faktisk ikke gjorde! Vi avtalte at vi skulle gå tur, og han lurte på om ikke jeg kunne hente han. Jeg er nok litt gammeldags der, men liker at det er mannen som henter meg når jeg skal på date. Han fortalte at han ikke kjører for tiden, og spurte om jeg kunne kjøre for å hente han.
Han satt seg i bilen, og så enda flottere ut i virkeligheten. Han gikk med en stram t-skjorte som viste de flotte armene, og på den ene armen hadde han en tatovering som matcher min. Nhåå… Da jeg så dette, tenkte jeg at det måtte være skjebnen! Praten i bilen gikk lett, og vi snakket og lo. Nysgjerrigheten min vokste, og jeg måtte spørre om han manglet lappen eller bil. Han svarte da at han hadde mistet sertifikatet. Dette var tidlig i daten, så jeg spurte ikke mer om det. Vi gikk en lang tur ved sjøen, og daten ble bedre og bedre. Denne karen var jo knall kjekk! Vi bestemte oss derfor for å fortsette daten, og vi kjørte avgårde for å kjøpe is. Eller rettere sagt var det meg som kjørte. Og muligens kjørte jeg nok litt for fort, noe som han påpekte. På dette tidspunktet var jeg såpass husvarm at jeg slo av en spøk om det var slik han hadde mistet lappen. Han svarte da nei. Før han fortalte at han hadde hatt et rusproblem, og hadde blitt tatt i smugling. Dette var også grunnen til at han hadde avlyst treffene våre så mange ganger. Han var fremdeles under aktiv soning, med fotlenke. Det hører til historien at vi etter dette kjøpte is, kjørte en lengre tur og spiste middag. Men det ble med denne ene daten for jeg vil helst være den i forholdet med mest tilbehør og smykker”

 

Vår ufrivillige porno på et hotell i Praha!

Lørdag og her poster jeg nytt gjesteinnlegg fra min leser. Det er sykt morsomt synes jeg, selv om jeg skjønner at det var utrolig flaut der og da. Men digge minner da å mimre tilbake til på sine gamle dager.
Meg og typen dro på romantisk weekend til Praha, Vi valgte spontan reise midt i ferien og vi var så dumme at vi droppet å bestille hotell på forhånd. Derfor slet vi skikkelig med å finne noe da vi ankommet byen. Slitne og sultne fant vi endelig hotell et stykke fra byen og dro ut for å spise. Da vi kom opp på rommet vårt oppdaget vi flere store vinduer hvor ett av dem var tildekket med tykke mørke gardiner. Damen på resepsjon prøvde å forklare oss noe angående vinduer, hvor vi forstod at vi hadde balkong på rommet.  Derfor åpnet vi alle gardiner og lot bare lette hvite gardiner være igjen. Det skulle vært deilig å gå ut på balkongen og få frisk luft etterhvert, Etter mat og litt vin ble vi i lekent humør og parkerte på senga for noe sengekos. Midt i prosessen hørte vi noen banket på døra. Vi tenkte at det var kanskje romservice og droppet å svare. Noen tid etter da jeg kom fra dusjen løp kjæresten min fort til meg, påkledd i buksa og sa at jeg bør ikke finne på å gå ut på balkongen! 
Det visste seg at han bestemte seg for å trekke litt frisk luft og åpnet vinduet for å oppdage til sin forskrekkelse at balkongen var felles med andre rom! Der stod det flere folk og man kunne spasere der som i en felles gang. Da skjønte vi hvorfor dette vinduet hadde mørke tykke gradiner og hva damen prøvde å fortelle oss. Jeg lurer fortsatt på om det faktisk var folk som stod på balkongen mens vi holdt på og om det var dem som banket på for å varsle at det går faktisk å se oss bak de lette gardinene. Det vil jeg ikke tenke på nå, men jeg var flau dagen etter på frokosten”
XOXO Tastaturheks

 

Vi ble fersket av mora til daten min!

daten
Dagens gjesteinnlegg. Noen ganger oppstår det morsomme situasjoner når man dater, derfor er jeg glad for at dere deler!
Vi har datet noen uker, så dette var første gangen han inviterte meg hjem til seg selv. Jeg satt på rommet som var hans kontor, ikledd kun blondetrusa mens han styrte på kjøkkenet for å lage oss drinks. Så plutselig hørte jeg ytterdøra åpnet seg og om ett sekund stod det fin, ung dame i døra. Hun kikket sjokkert på meg og jeg kikket tilbake. Damen var ung, bare noen år eldre enn meg og daten min, samt veldig pen. Tusen tanker sveipet i hodet mitt. Kan hun være kjæresten eller ei elskerinne? Kanskje kona til og med?! Hvorfor hadde hun nøklene til huset hans? 
Damen gikk rett bort til meg, så på meg med langt blikk og utbrøt “Hei, hva heter du?” Jeg sa navnet mitt, og hun strakk handa si ut for å hilse på meg og presentere seg selv. Det rareste var at hun var ikke noe flau over dresskoden min i det hele tatt. Som om det var helt ok. Da daten min kom fra kjøkkenet måtte han le litt. Den unge damen var mora hans og hun så skikkelig ung ut siden hun fikk han da hun var bare seksten år selv. Om en halvtime satt vi alle sammen i stua, riktig påkledde, spiste middag og drakk vin, og lo av hele situasjonen. Det var tidenes møte med svigers må jeg si 🙂 Siden har vi aldri opplevd at mora til typen min kom på besøk uten en telefon i forveien
Foto: Unsplash

 

Moren min brøt kontakt etter jeg kom ut av skapet…

Det er nytt gjesteinnlegg på bloggen. Denne gangen fikk jeg snakke med en flott ung dame på 29 som bor i hjemlandet mitt. Det er ikke til å legge skjul på at Russland befinner seg minimum seksti år tilbake i tid når det gjelder likestilling og rettigheter til homoseksuelle. Min gjesteblogger fant ut at hun liker jenter ganske tidlig i barndommen. Hun prøvde å fortrenge dette ved å late som om hun var “bare ei god venninne”.
Jeg skjønte ganske tidlig at jeg liker jenter. Jeg tror jeg var rundt syv år gammel, og hadde ei bestevenninne. Hun hadde en storesøster på tretten. For meg var storesøsteren hennes den vakreste som finnes. Jeg beundret henne i all stillhet og fortalte til venninnen hvor heldig hun er som har så fin og vakker søster. Hun så bare rart på meg. På syvende trinn ble jeg forelsket i en medelev. Hun hadde rødt hår og fregner og fin lys hud. Jeg skjønte ganske fort at dette var ikke noe vanlig vennskapsfølelse, og det jeg følte bekreftet bare det jeg visste lenge. Jeg likte jenter og jeg ville bli kjæreste med ei jente. Det var veldig vanskelig å håndtere følelsene mine, jeg var jo forelsket, men turte ikke sette ord på dette. Det var vanskelig tid. Jeg ble venn med denne jenta og gjorde alt hun ba meg om. Jeg var liksom slaven hennes. Husker at jeg var bare glad å være i nærheten, men dette kostet meg dyrt altså. På ungdomsskole fikk jeg min første kjæreste. Vi var femten begge to og kunne gå på kino, finne plasser bak i salen og kysse. Akkurat som helt vanlige kjærester. Utenom det at vi ikke kunne kysse i offentligheten, men siden vi var begge jenter og det er ganske akseptert i Russland at jentene kan holde hender, så kunne vi gå en tur i byen og holde hender eller holde rundt hverandre, le og tulle mens andre trodde sikkert at vi var bare gode venninner som er litt glad i hverandre. Så skjedde det utenkelige- kjæresten min brøt med meg. Hun sa at hun fant ut at hun liker gutter og har fått seg en guttevenn. Hun mente at det som var mellom oss var bare ungdomstull og at vi “eksperimenterte”. Jeg lurer fortsatt på om hun faktisk mente det eller løy til seg selv slik mange i dette landet gjør. Jeg var ganske voksen og ferdig med universitetet da jeg traff min Olga. Hun var så ærlig og sterk og brukte fargerike flotte topper og vide bukser som enkelte syntes var rare og lite feminine, men som kledde henne veldig. Jeg presenterte Olga til mamma som min bestevenninne. Ja, mamma visste ingenting. Hun påpekte alltid at jeg ikke ligner på søstera mi og at jeg var klumsete og gutteaktig. Mamma trodde jeg bare ikke hadde draget på gutter. Etterhvert kjøpte meg og Olga leilighet sammen. Det ble forklart til mamma med at slik var det billigere for oss begge og at vi gjorde dette for å komme på boligmarkedet. Foreldrene til Olga var veldig støttende og varme og de hjalp oss med kjøpet. Det gikk noen år før mamma fikk vite at vi er kjærester. Det smalt for henne. Hun skrek til meg og kalte det for “guds forbannelse”, enda mamma aldri hadde vært religiøs og hadde vært gift flere ganger. Etter det brøt mamma kontakt med oss. Hennes ultimatum er at jeg skal slå opp med samboeren min og slutte med dette tullet. Mamma forstår ikke at dette ikke kan endres eller påvirkes på noen måte. Jeg skulle ønske jeg hadde fått støtte og forståelse. Jeg gjør jo tross alt ingenting galt, jeg har kjæreste som jeg elsker med hele mitt hjerte, som enhver annen jente på 29. Det eneste problemet er at kjæresten min er av samme kjønn. Dette forstår jeg ikke. Hvorfor skal jeg være skam for familien? Det er veldig bra at det er så åpent i Norge og at folk møter toleranse. Jeg håper og tror at vi også kommer dit en dag.”
Foto: Unsplash

Jeg skulle bli mor til tre…

jeg
Nytt innlegg fra gjesteblogger her, og denne gangen er det ei spesiell kvinne som står meg ganske nært og som tillot meg å dele historien hennes. Hun har en drøm om å bli mamma og håper fortsatt at den vil gå i oppfylelse..
“Egentlig så skulle jeg nå blitt mamma til tre. Det er så mange ganger jeg har blitt gravid og kjente nytt liv inni meg. Det er ubeskrivelig følelse som kan ikke sammnlignes med noe annet. Man føler at kroppen er som en vase som skal bære verdens fineste blomster, og den er like skjør og sterk samtidig. Første gangen fikk jeg nyte denne følelsen frem til uke syv, andre to ganger enda lenger. Dette gjør vondt. Jeg forstår kjempegodt at et foster på syv uker kan ikke sammenlignes med barn på syv måneder, men for meg var det ingen forskjell. Jeg var mor allerede. Selv om jeg sier at jeg skulle bli det, så har jeg egentlig vært det. I syv uker, ni uker og ni uker og fem dager. Jeg så for meg barna mine, satt der og tenkte hvem det blir og hvem han eller hun vil ligne på. Dette som om hverdagen endret seg: Alle mammaer med barnevogner vekket smil hos meg for jeg så for meg at om en stund blir det oss som vil trille slik, småbarn på lekeplasser rørte meg til tårer for snart skulle jeg følge mitt eget barn til lekeplassen. Første gangen var det en sikker tanke, andre ganger- et håp. Om at det vil gå bra. Håpet dør sist. Den aller siste gangen var jeg nesten redd å drømme om at en dag vil det bli meg som skulle trille vogna. Jeg så forsiktig på barneklær på butikker som om jeg ikke turte å la meg selv å se for meg min mammalykke.
Nei, jeg var mamma hele tre ganger. Det er bare at jeg ikke har grava å gå til som de som kommer lenger opp i graviditeten har. Skulle det gjort det lettere for meg? Kanskje det. Da skulle jeg fått klar bevis på at jeg VAR mamma. Nå kan jeg bare si at jeg skulle bli det. Så ble jeg ikke.
Legene har ikke svar og jeg fortsetter å håpe. Fordi håpet dør sist. Så kanskje en dag vil jeg oppleve det å trille vogna i solfylte gater, høre barnelatter fra husken på lekeplassen, kjøpe bittesmå klær. Fordi at jeg var allerede mamma i noen uker og jeg er sikker på at det er det største jeg ønsker meg i livet”
XOXO Tastaturheks
Foto: Unsplash

Jeg vil aldri slutte med botox

botox
Neste historie fra mine lesere ut er historien til ei flott ung dame i trettiårene som bruker botox jevnt og trutt. Hun ville være anonym på grunn av negative omtaler av de som velger å bruke botox. For hennes del er botox noe hun ikke kan være foruten og noe hun ikke tenker å slutte med.
Fra starten av september til slutten av januar i fjor hadde jeg kun to dager hvor jeg ikke hadde spenningshodepine. Det å gå igjennom sterke smerter hver dag er ikke en kjekk opplevelse: Det er utrolig slitsomt og frustrerende da smertene blir ikke borte uansett hva jeg gjør. Smertestillende hadde ingen effekt. Når jeg er sliten får jeg migrene anfall. På det verste kan det bli mellom 15-20 anfall per måned. Jeg kunne våkne midt på natta med sterke migrene anfall. Smertene var så intense at jeg måtte sette sprøyte. Dette førte til at jeg fikk mindre overskudd og sluttet å være sosial. Livet mitt ble å gå på jobb så komme hjem og legge meg. Jeg klarte ikke å gå en tur med hunden min engang. Jeg kjente at jeg ble deprimert fordi framtiden min virket så mørk. Jeg hadde ingen håp om at smertene kunne en dag forsvinne og måtte belage meg på å lide gjennom dette resten av livet. Det verste av alt var at migreneanfallene mine ble sterkere og sterkere. Til slutt kunne de vare i fire fem dager. Jeg måtte på sykehus fordi ingenting virket.
Så oppdaget jeg botox. Etter botox har jeg nesten ingen spenningshodepine. Migrene blir mye mildere og anfallene varer ikke så lenge. Jeg merker at alt kommer snikende tilbake når botox går ut. Jeg tror ikke at dette er bare på grunn av botox. Jeg får jo god hjelp og medisiner, men botox vil jeg aldri slutte med. Jeg får sprøyter i panne, tinning, bakhodet, nakke og skuldre.”
Jeg tenker at det er veldig sterkt av henne å stå frem og fortelle sin historie. Men også synes jeg at det er utrolig trist at det finnes folk som nærmest dømmer dem som bruker botox. Jeg hørte kommentarene på at enkelte “lyver” til seg spenningshodepiner for å få botox gratis, altså for å minske rynker. Dette tror jeg ikke på. Jeg unner ingen å gå med sterke hodepiner, så det er superflott at botox hjelper. Det at den har bivirkning i form av null rynker er bare kjekt. Det er min mening. Jeg legger ikke skjul på at jeg skulle gjerne bruke botox som kosmetisk middel om det hadde effekt, men jeg dessverre er “immun” for botox da jeg prøvde den i panna hele tre ganger og aldri oppnådde ønsket effekt. Så kanskje folk burde slutte å dømme dem som bruker botox og andre medisinske påfunn som kan berge liv og helse i 2019.
Deres tanker om botox? Yay eller nei?
XOXO  Tastaturheks
Foto: Unsplash

 

Vil du dele din historie?

skrive

 

Fra i dag har jeg bestemt meg for å dele gjesteinnlegg på bloggen min. Det er naturlig at ikke alle ønsker å stå med fullt navn og bilde, derfor gjør jeg innleggene fra gjestebloggere mine anonyme for dem som ønsker det.

 

Har du lyst til å skrive- kontakt meg og del din historie.

 

XOXO Tastaturheks

 

Foto: Unsplash