Måned: august 2019

For meg minner periode som jeg befinner meg nå i som mamma de årene dattera mi gikk gjennom skikkelig trassalder. Den startet noe tidlig, Rett ved 2-års alderen. Nå kjenner jeg at tenårene også startet noe tidlig. Men følelsen er akkurat det samme og jeg får noe flashbacks idet jeg prøver å snakke henne til fornuft og hun ser ut som min toåring som vil gå med tyllskjørt istedenfor regntøy om høsten, som tramper i golvet og roper “Dumme mamma!” med høyt stemme. Til forskjell er det at jeg ikke har noen toåring lenger, men en ganske stor og velutviklet frøken. Her samlet jeg noe kjennetegn på mamma til en tenåring, noe som flere vil kjenne seg i da.

Tenåringen din hater når du snakker til de med lys stemme som du er vant å snakke til barnet ditt ellers. Akkurat i denne perioden blir tenåringen sykt irritert og kan påpeke at du må slutte å snakke slik. Eller jabbe tilbake. Eller himle med øynene for å understreke at de er ikke noe barn lenger og vil ikke bli tilsnakket slik.

Før kunne man oppleve forhøyet oppmerksomhet fra barnet sitt. Men nå vil tenåringen din være helst alene eller med venner. Det kan fort virke som om du kun har matlaging og rydde funksjon, samt fungere som pengegris.

For meg virker det av og til at tenåringen min gjør det motsatte av det hun fikk beskjed om. Men det er visst et felles trekk for tenåringene? Sier mamma at de må ha jakke på så kan man bli sikker på at de går i t-skjorte. Sier mor at det er for varmt i dag, kan man garantere at jakka blir påkledd. Mystiske ting!

Av og til går det ikke an å få snakke med tenåring. Alt man møter er taushet, eller himling med øynene. Så det er ikke bare bare. Jeg har ei venninne som ikke hørte ett ord fra sønnen sin på flere dager.

Nå er det mamma sin tur å få høre sannheten. Hvordan hun ser ut, hva hun gjør og hvordan tenåringen din vurderer oppførselen din og dine valg. Det er ikke bare bare må jeg si.

Så ønsker alle oss velkommen i denne herlige tiden og la skjebnen gi oss styrke!

Kjenner dere dere igjen i dette?